Illustrasjon som viser en person med en sjelden diagnose og en pårørende

Har du en sjelden diagnose, eller er du pårørende?

Har du lyst til å være med i et spennende forskningsprosjekt som kartlegger helsekompetanse hos personer med sjeldne tilstander og deres pårørende? Ditt bidrag kan hjelpe oss å forstå hvordan helsekompetanse påvirker livskvaliteten og evnen til å takle daglige utfordringer.

19.03.2024

Gruppebilde fra workshopen

Europeiske eksperter samarbeider for bedre oppfølging ved muskelsykdom

Frambu deltar i det europeiske referansenettverket for sjeldne, nevromuskulære sykdommer. I mai 2023 var deler av nettverket samlet til workshop om tverrfaglig oppfølging og omsorg ved sjeldne nevromuskulære sykdommer. Målet med samlingen var å dele kunnskap og erfaringer for å kunne gi personer med muskelsykdom bedre oppfølging. Til sammen deltok 44 engasjerte fagpersoner fra ulike land og fagfelt. Les kort rapport fra samlingen her.

28.06.2023

Fatigue ved kronisk sykdom

En rekke diagnoser medfører at man har mindre krefter, blir lettere sliten og har vanskeligere for å hente seg inn igjen enn andre. Hos en del kan dette føre til at man utvikler fatigue. Men hva er egentlig fatigue ved sykdom? Og hva kan man gjøre for å forebygge eller håndtere dette?

06.03.2023

Foto av Torill Knutsen-Øy og Una Stenberg

De viktige pårørende

Hver eneste dag, natt, hverdag, helg og ferie legger tusenvis av pårørende ned en enorm innsats for sine nære og kjære. Hvordan oppleves egentlig dette og hvordan kan pårørende stå opp for seg selv oppi alt? Og hvordan kan helsepersonell og andre gi støtte til pårørende?

29.03.2021

Video om livet som dobbeltpårørende

Hvordan er det å være dobbeltpårørende med både ektefelle og barn med en sjelden diagnose? I denne videoen forteller Torill Knutsen-Øy om livet med en mann med den alvorlige muskelsykdommen dystrofia myotonika type 1 og en datter som har arvet den samme diagnosen. 

28.01.2021

Grensesetting ved behov for assistanse

Mange med nevromuskulære sykdommer og andre liknende diagnoser har behov for praktisk assistanse i hverdagen. Slik hjelp er bra, men det er ikke alltid så lett å finne en god balanse mellom assistanse og egne grenser. Foreningen for muskelsyke har derfor laget en serie med informasjonshefter om assistanse og grensesetting rettet mot ulike målgrupper og situasjoner. Du finner dem her.

12.08.2020

Nettkurs: Å ha en sjelden diagnose og begynne på skolen

Jobber du i barnehage, skole eller skolefritidsordning? Eller har du et barn med en sjelden diagnose som snart skal begynne på skolen? Da kan vårt nye nettkurs være nyttig for deg. Det handler om hva som kan være spesielt med å begynne på skolen når man har en sjelden diagnose. Kurset er gratis og varer i ca 1 time.

05.05.2020

Kort rapport fra kurs om dystrofia myotonika type 1

Kort rapport fra kurs om dystrofia myotonika type 1

Fra 4. til 8. juni 2018 arrangerte Frambu kurs for barn med dystrofia myotonika type 1 fra 5 til 16 år og deres familier og tjenesteytere. Les kort rapport fra kurset her.

 

Kort om dystrofia myotonika type 1
Dystrofia myotonika type 1 gir svakhet i musklene, klossethet og tap av muskler i hendene, etter hvert også i underarmene. Det er en viss svakhet i føttene og leggene. Typisk er også svakhet i ansiktsmusklene, både i tinningmuskler, tyggemuskler og halsmuskler. Svakheten skyldes tap av muskelmasse, mens klossetheten i tillegg skyldes en stivhet, en økt spenningstilstand, i musklene. På grunn av stivheten merkes ofte problemer med å slippe et grep med hånden på kommando.

Muskelsvekkelsen og -stivheten rammer ansiktsmusklene, slik at ansiktet kan bli mimikkløst. Diagnosen gjør at man blir fortere trett og sliten. Dette kan føre til at personer med DM misoppfattes som “dovne” og “uinteresserte”.

Tilleggsproblemer ved denne sykdommen er ledningsfeil til hjertet, mageproblemer, øyesykdom, hormonsvikt, problematisk tann- og kjevestilling hos barn. Hos små barn med diagnosen kan det være spesielle læreproblemer som gjør at det er behov for pedagogisk utredning og tiltak.

Les mer om diagnosen i vår tverrfaglige beskrivelse

Kort om kurset
Kurset ble gjennomført etter «Hvem er jeg»-modellen, der målet er å styrke selvoppfatning hos barn og unge med en sjelden diagnose og styrke foresatte i ulike utfordringer som barn og ungdom med en sjelden diagnose kan møte. Deltakene fikk også treffe andre i liknende situasjon og utveksle erfaringer.

Kurset var delt opp i følgende temadager: Bli kjent, kropp og helse, en god skolehverdag, tanker og følelser og veien videre. Barn og foresatte hadde felles oppstart og avslutning de fleste dager. Psykolog og pedagog ved Frambu hadde et pedagogisk opplegg for barna som ble gjennomført på formiddagen hver dag. Erfaringer og resultater herfra ble brakt inn i foreldregrupper etter lunsj. På denne måten jobbet barn og voksne med samme temaer og foreldrene fikk innblikk i det barna var opptatt av.

Noen momenter fra de ulike temaene på kurset

Kropp og helse
Foresatte og tjenesteytere deltok på forelesningene «Aktivitet og energi – hvordan orke det man må og vil» med fysioterapeut Kaja Giltvedt og ergoterapeut Solvor Skaar og «Ernæring og mage-/tarmsystemet ved dystrofia myotonika» ved klinisk ernæringsfysiolog Gro Trae. De fleste med DM opplever økt slitenhet og dagtretthet, og mange har utfordringer knyttet til spising og fordøyelse. I forelesningene ble det snakket om hvilke utfordringer barna kan ha og hva som kan være aktuelle tiltak.

I skolen samtalte barna om kroppen og det å ha en muskelsykdom. De festet klistremerker på et bilde av en kropp og fortalte om hvor og hvordan de kjenner at de har en muskelsykdom.

En god skolehverdag
Temadagen om skole inneholdt følgende forelesninger for foresatte og tjenesteytere:

  • Diagnoseinformasjon
  • Kognitiv funksjon ved dystrofia myotonika
  • Brukerstemme med erfaringer fra skolen
  • Hva skal andre få vite?
  • Energiøkonomisering i skolen

I skolen samtalte barna om det de syns var positivt og utfordrende med skolen. De fikk utdelt et bilde av en rød og en grønn skolebygning og festet ulike klistremerker med bilder av ulike aspekter ved det å gå på skolen, som f.eks lekser, huske ting, osv. Den grønne bygningen representerte det de opplever som positivt, den røde bygningen de aspektene som de opplever som negativt.

Tanker og følelser
Foresatte og tjenesteytere deltok på forelesningene «Hvordan bidra til et positivt selvbilde» og «Familieliv» ved psykologspesialist Torun Vatne. Det kan være en utfordring å utvikle et positivt selvbilde når man skiller seg fra andre jevnaldrende og familielivet blir påvirket på ulike måter når en eller flere medlemmer i familien har en sjelden diagnose. Vatne belyste dette, samt hvilke grep man kan gjøre for å få en bedre hverdag.

I skolen snakket barna om ulike følelser og følelsesuttrykk. De tegnet på et bilde av en kropp hvor de kjenner de ulike følelsene og beskrev ulike situasjoner hvor de f.eks. er glade, triste, sinte og redde.

Gratis nettkurs om  tilrettelegging for elever med dystrofia myotonika i skolen
Frambu har laget et kort, gratis nettkurs om dystrofia myotonika type 1 og hvordan lærere og assistenter i samarbeid med andre kan legge til rette for en best mulig skolehverdag for elever med diagnosen. Kurset kan også være aktuelt for andre som møter barn og ungdom med dystrofia myotonika. Kurset tar ca 1 time å gjennomføre. Du finner det her.

Har du spørsmål om kurset eller nettkurset?
Ta gjerne kontakt med fagkoordinator for kursene Gro Trae på telefon 63 00 13 44 eller e-post til gtr@frambu.no.

26.06.2018