Beskrivelse av MERRF

Myoklonisk epilepsi med ragged-red fibers (MERRF) er en sjelden og arvelig sykdom i cellenes mitokondrier som påvirker mange deler av kroppen, særlig muskler og nervesystem. I de fleste tilfeller debuterer symptomene på MERRF i løpet av barne- eller ungdomsårene. Symptomene ved MERRF kan variere mye fra person til person, også innad i samme familie.

Forekomst

Tall fra Storbritannia anslår en samlet forekomst av mitokondriesykdommer på ca 1 pr 5 000 (1). Forekomsten av MERRF i Europa antas å være 0,9 pr 100 000 (2).
Frambu kjenner pri 2019 bare til noen få med denne diagnosen i Norge.

Årsak

MERRF kan forårsakes av ulike sykdomsgivende forandringer (mutasjoner) i mitokondrienes eget arvestoff, mtDNA. Mutasjon i MT-TK-genet (m.8344A>G-mutasjon) er årsak til ca 80 % av tilfellene. Mutasjoner i andre gener (MT-TL1, MT-TH, MT-TS1) kan også være årsak til MERRF. Symptombildet kan også overlappe med andre mitokondriesykdommer (2).

Arvelighet

Både menn og kvinner kan få sykdommen, men bare kvinner kan føre sykdommen videre, fordi det bare er mors mitokondrier som overføres til neste generasjon. Dette kalles mitokondriell arv. Det kan være svært stor variasjon fra eggcelle til eggcelle hvor stor prosentandel “syke” mitokondrier som er tilstede (heteroplasmi), og dermed hvor alvorlige symptomer barnet vil få. Ved en lav grad av heteroplasmi (<25 %) vil barnet kanskje bare få milde symptomer som inntrer i voksen alder, mens symptomene ved en høy grad av heteroplasmi vil inntre tidligere og i større grad. Genetisk veiledning er viktig når diagnosen MERRF stilles.

Symptomer og forløp

MERRF er en multisystemsykdom som karakteriseres av korte muskelsammentrekninger (myoklonier), generaliserte epilepsianfall, dårlig koordinasjon av bevegelser (ataksi), muskelsvakhet (myopati) og en økende stivhet (spastisitet). Ser man på muskelcellene til personer med MERRF under mikroskop, ser de annerledes ut. Disse cellene kalles ”fillete røde fibre” (ragged red fibres) (3).

Andre trekk ved diagnosen kan være nedsatt følsomhet i hender og føtter og problemer med korttidshukommelsen. Personer med MERRF kan også utvikle hørselstap eller svinn av nervecellene som bringer synsinformasjon fra øynene til hjernen (optikusatrofi). Personer med diagnosen kan noen ganger være kortvokste og ha problemer med hjertets pumpefunksjon. Mer sjelden kan personer med MERRF utvikle fettklumper (lipomer) rett under hudens overflate (3).

Energimangel i kroppen kan gi uttalt trettbarhet og fatigue. Som regel øker antall symptomer etter hvert som sykdommen utvikler seg.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av det samlede kliniske bildet kombinert med funn av økt melkesyre i blod og spinalvæske, utskillelse av organiske syrer i urinen, spesielle funn på MR-undersøkelse av hjernen og andre undersøkelser. Dette sammenstilles med målrettet genetisk undersøkelse som kan påvise en sykdomsgivende mutasjon.

Behandling og tiltak

Det finnes pr i dag ingen etablert behandling for denne sykdommen. Det er derfor viktig med symptomrettet og støttende behandling. God tilrettelegging i hverdagen som tar høyde for økt trettbarhet er også sentralt. Genetisk veiledning bør tilbys.

Jevnlig oppfølging av organer som kan bli påvirket er nødvendig, slik som hjerte og nyrer, syn og hørsel, diabetes mellitus og andre hormonforandringer. Det finnes en rekke retningslinjer for behandling og oppfølging av ulike symptomer som kan oppstå ved mitokondriesykdommer (4).

Epilepsibehandling følger vanlige retningslinjer. Medikamenter brukt ved myoklon epilepsi inkluderer levetiracetam, piracetam, zonisamide, topiramate og benzodiazepin (5).

Vitaminer, ko-enzymer og sporstoffer som inngår i respirasjonskjeden i mitokondriene kan tas som tilskudd, slik som ko-enzym Q10, idebenone, L-arginin og karnitin. Forskning gir imidlertid ikke holdepunkt for at slike tilskudd har noen sikker gunstig effekt ved MERRF (6).

Personer med MERRF bør unngå  flere medikamenter som man vet interagerer med respirasjonskjeden og derfor er skadelige for mitokondrienes funksjon. Enkelte medikamenter bør unngås eller brukes med forsiktighet (6).

Mitokondriedonasjon er en ny behandlingsform hvor man setter cellekjernen til mor inn en donoreggcelle med friske mitokondrier. På denne måten kan man stoppe videreføringen av sykdommen til neste generasjon. Denne metoden er imidlertid ikke godkjent for bruk i Norge (7).

I vårt informasjonsskriv Nye muligheter for behandling ved sjeldne diagnoser finner du en kort, generell innføring om utprøvende og eksperimentell behandling. Utover dette, anbefaler vi databasen www.clinicaltrials.gov for informasjon om pågående og avsluttede kliniske forskning på behandlingsmuligheter.

Se gjerne også vår omtale av diagnosegruppen mitokondriesykdommer.

 

.

 

Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Les mer på temasidene våre

Denne teksten ble faglig oppdatert i april 2019 

Vil du dele dette med noen andre?