Beskrivelse av MERRF
Myoklonisk epilepsi med ragged red fibers (MERRF) er en sjelden og arvelig sykdom som rammer cellenes energifabrikker – mitokondriene. Sykdommen påvirker mange deler av kroppen, særlig muskler og nervesystem. Symptomene ved MERRF kan variere mye fra person til person, også innad i samme familie.
Forekomst
Mitokondriesykdom er en blandet gruppe tilstander som rammer mitokondriene. De er blant de vanligste medfødte stoffskiftetilstandene med en minimumsforekomst på 1 per 5 000 (1). Forekomsten av MERRF i Europa antas å være 0,9 pr 100 000 (2). Frambu kjenner per 2024 bare til noen få med denne diagnosen i Norge.
Årsak og arv
Mitokondriene er kroppens energifabrikk. De finnes inne i cellene og er sete for energiproduksjon – en rekke kjemiske reaksjoner som frigjør energi til cellens prosesser.
Mitokondriene har sitt eget arvestoff (mtDNA) som arves atskilt fra de 23 kromosomparene i cellekjernen. Mitokondrielt DNA arves nemlig alltid fra mor. Dette arvestoffet koder for proteiner som mitokondriene trenger til sin energiproduksjon.
Ved myoklonisk epilepsi med red-ragged fibers er det sykdomsgivende forandringer i mitokondrielt DNA. Dette påvirker produksjonen av nødvendige proteiner for energiproduksjonen, som dermed blir skadelidende.
Mutasjon i MT-TK-genet (m.8344A>G-mutasjon) er årsak til 80-90% av tilfellene (3). Mutasjoner i andre gener (MT-TL1, MT-TH, MT-TS1) kan også være årsak til MERRF. I tillegg kan symptombildet overlappe med andre beslektede mitokondriesykdommer.
Både menn og kvinner kan få sykdommen, men bare kvinner kan føre sykdommen videre, ettersom alle mitokondrier arves fra mor. Dette kalles mitokondriell arv.
En eggcelle inneholder omtrent 100.000 mitokondrier og det er som regel ikke alle mitokondriene som inneholder mtDNA med sykdomsgivende genforandring. Det kan være svært stor variasjon fra eggcelle til eggcelle hvor stor prosentandel “syke” mitokondrier som er til stede. Andelen mitokondrier som bærer den aktuelle genforandringen kalles heteroplasmigraden.
Grad av heteroplasmi henger som regel sammen med hvor alvorlige symptomer barnet vil få. Ved en lav grad av heteroplasmi (<25 %) vil barnet kanskje bare få milde symptomer som inntrer i voksen alder, mens symptomene ved en høy grad av heteroplasmi vil inntre tidligere og i større grad. Genetisk veiledning er viktig når diagnosen MERRF stilles.
Symptomer og forløp
MERRF er en multisystemsykdom som karakteriseres av korte muskelsammentrekninger (myoklonier), generaliserte epilepsianfall, dårlig koordinasjon av bevegelser (ataksi), muskelsvakhet (myopati) og en økende stivhet (spastisitet). Ser man på muskelcellene til personer med MERRF under mikroskop, ser de annerledes ut. Disse cellene kalles «fillete røde fibre» (ragged red fibres) (4).
Andre trekk ved diagnosen kan være nedsatt følsomhet i hender og føtter og problemer med korttidshukommelsen. Personer med MERRF kan også utvikle hørselstap eller svinn av nervecellene som bringer synsinformasjon fra øynene til hjernen (optikusatrofi). Personer med diagnosen kan noen ganger være kortvokste og ha problemer med hjertets pumpefunksjon. Mer sjelden kan personer med MERRF utvikle fettklumper (lipomer) rett under hudens overflate (5).
Energimangel i kroppen kan gi uttalt trettbarhet og fatigue. Som regel øker antall symptomer etter hvert som sykdommen utvikler seg.
Diagnostikk
Det finnes kliniske kriterier for diagnosen MERFF (6):
- Myoklonus
- Epilepsi
- Ataksi
- Muskelbiopsi med typiske fillete røde (red ragged) fibre
Diagnosen stilles på bakgrunn av det samlede kliniske bildet og gjerne i kombinasjon med funn av økt melkesyre (laktat) i blod og spinalvæske, utskillelse av organiske syrer i urinen, spesielle funn på MR-undersøkelse av hjernen og andre undersøkelser.
Dette sammenstilles med målrettet genetisk undersøkelse som kan påvise en sykdomsgivende mutasjon og dermed gi en genetisk diagnose.
Behandling og tiltak
Det finnes per i dag ingen årsaksrettet behandling for MERRF. Det er derfor viktig med symptomrettet og støttende behandling. God tilrettelegging i hverdagen som tar høyde for økt trettbarhet er også sentralt. Genetisk veiledning bør tilbys.
Jevnlig oppfølging av organer som kan bli påvirket er nødvendig, slik som hjerte og nyrer, syn og hørsel, diabetes mellitus og andre hormonforandringer.
Det finnes en rekke retningslinjer for behandling og oppfølging av ulike symptomer som kan oppstå ved mitokondriesykdommer (7).
Epilepsibehandling følger vanlige retningslinjer. Medikamenter brukt ved myoklon epilepsi inkluderer levetiracetam, piracetam, zonisamide, topiramate og benzodiazepin (8).
Vitaminer, ko-enzymer og sporstoffer som inngår i respirasjonskjeden i mitokondriene kan tas som tilskudd, slik som ko-enzym Q10, idebenone, L-arginin og karnitin. Noen få enkeltpersoner har rapportert positiv virkning av tilskudd (*) men forskning gir ikke holdepunkt for at slike tilskudd har noen sikker gunstig effekt ved MERRF (9).
Personer med MERRF bør unngå flere medikamenter som man vet at virker inn på mitokondrienes respirasjonskjede (energiproduksjon) og derfor er skadelige for mitokondrienes funksjon. Enkelte medikamenter skal unngås eller brukes med forsiktighet (9). Eksempler er aminoglykosider, metformin og valproat. Man bør undersøke i oppdatert litteratur hvilke medikamenter som er omfattet av begrensninger
Mitokondriedonasjon er en ny behandlingsform hvor man setter cellekjernen til mor inn en donoreggcelle med friske mitokondrier. På denne måten kan man stoppe videreføringen av sykdommen til neste generasjon.
«Mitokondriedonasjon er ikke tillatt i Norge, men i 2020 gjorde Stortinget et vedtak om at regjeringen skal arbeide for å endre Biomedisinkonvensjonen, eller hvordan den skal forstås, slik at mitokondriedonasjon kan bli tillatt i Norge når metoden er trygg og forsvarlig» (10)
I vårt informasjonsskriv Nye muligheter for behandling ved sjeldne diagnoser finner du en kort, generell innføring om utprøvende og eksperimentell behandling. Utover dette, anbefaler vi databasen www.clinicaltrials.gov for informasjon om pågående og avsluttede kliniske forskning på behandlingsmuligheter.
Se gjerne også vår omtale av diagnosegruppen mitokondriesykdommer.
Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?
.
Denne teksten ble faglig oppdatert i september 2024
.
