Beskrivelse av cystinose
Cystinose er en sjelden arvelig, lysosomal avleiringssykdom som leder til opphoping av aminosyren cystin i mange av kroppens vev. Symptomer fra nyrene kommer som regel først, deretter rammes andre vev i kroppen.
Forekomst
Cystinose er en sjelden tilstand og rammer omtrent 1:115 000 – 250 000 basert på flere populasjonsstudier fra ulike land, primært i Europa. Det vil si at det kan gå flere år mellom hver gang det fødes noen med diagnosen i Norge.
Årsak
Sykdommen skyldes en forandring på CTNS-genet på kromosom 17 (17q13). Sykdomsgivende forandringer på dette genet rammer produksjonen av proteinet cystinocin. Cystinocin er et lysosomalt transportprotein som frakter aminosyren cystin ut av celles lysosomer – små intracellulære maskinerier som sørger for å bryte ned stoffer cellene ikke trenger lenger.
Når cystinocin ikke fungerer hoper cystin seg opp inni lysosomene og avleires etter hvert som cystinkrystaller i kroppens ulike vev og organer. Dette gir ulike symptomer. Blant annet har man sett at cystinkrystaller trigger celler i immunsystemet og igangsetter kronisk betennelse, automatisk celledød og oksidativt stress i cellene.
Så langt er det funnet over 140 ulike mutasjoner i dette genet. Ofte er deler av genmaterialet gått tapt (delesjon).
Arvelighet
Diagnosen arves autosomalt recessivt (vikende), det vil si at begge foreldrene må være bærere av sykdomsanlegget for at barnet skal få diagnosen. Ved hver graviditet er det da 25 prosent sjanse for at barnet får sykdommen.
Familien bør tilbys genetisk veiledning og det kan gjøres fosterdiagnostikk.
Symptomer, tegn og forløp
Cystinose klassifiseres i tre undergrupper basert på symptomenes omfang og alvorlighetsgrad og i hvilken alder symptomene inntreffer.
- infantil nefropatisk cystinose er vanligst og utgjør 95% av tilfellene. Denne undergruppen inkluderer renalt Fanconis syndrom.
- Juvenil nefropatisk cystinose står for tilnærmet 5% av tilfellene. Kan debutere med mild proteinuri og varierende grad av tubulopati. Kan også utvikle seg til nyresvikt
- Okulær, ikke-nefropatisk cystinose er svært sjelden og inntreffer som regel først i voksen alder. Som regel får man lysømfintlighet på grunn av cystinavleiringer i kornea (øyets bindehinne). Selv om den kalles «ikke-nefropatisk» kan nyrene rammes.
Nyrer, øyne og skjoldkjertel er spesielt sårbare for høyt innhold av cystin. Symptomer fra disse organene er derfor ofte første symptom på sykdommen. Ved den alvorligste formen viser symptomene seg fra få måneders alder med dårlig trivsel, hyppig vannlating, nedsatt appetitt og veksthemning. Etter lengre tids sykdom skades ofte skjoldkjertel, bukspyttkjertel og sentralnervesystem.
Ved nefropatisk cystinose blir den første delen av nyrenes rørsystem skadet. Dette gir økt urinproduksjon og risiko for uttørking (dehydrering). Kroppen klarer heller ikke å ta opp alle stoffene den skal, noe som påvirker kroppens salt- og syrebalanse og gir økt surhetsgrad i blodet. Dette kan føre til at barnet er økende trett og dårlig. Redusert opptak av fosfat og kalsium gir dårligere vekst av skjelettet og utvikling av rakitt på grunn av vitamin D-mangel. Uten behandling kan dette medføre uttalt kortvoksthet.
Med årene kan symptomene fra nyrene bli gradvis mindre uttalte. Dette er ikke et tegn på bedring, men skyldes at produksjonen av urin minsker som følge av skader på andre deler av nyrene. Uten behandling kan det oppstå nyresvikt fra rundt ti års alder.
Samtidig begynner de første symptomene fra andre organer å vise seg. Skjoldkjertelen kan få nedsatt funksjon (hypothyreose), noe det er viktig å oppdage. Opphopning av cystin i netthinne og hornhinne kan gi symptomer fra øynene. Dette starter ofte med økt lysømfintlighet og deretter svekket syn. Noen få kan etter hvert bli blinde. Hos en del er pubertetsutviklingen forsinket eller uteblir helt. Lever og milt kan forstørres og svikte. Også bukspyttkjertelen kan skades, slik at personen kan utvikle insulinkrevende diabetes. Muskelsvakhet kan forekomme og viser seg gjerne som svakhet i armer og ben eller at det blir tyngre å svelge og puste. Symptomer fra nervesystemet er vanligst etter 20 års alder og kan blant annet vise seg ved redusert finmotorikk, problemer med å gå og dårligere evne til å lagre og gjengi synsinntrykk (visuell hukommelse).
Ved intermediær cystinose er sykdomsforløpet vanligvis mye langsommere. Med tiden oppstår det likevel også her symptomer fra nyrene og andre organer, for eksempel øyne. Symptomene pleier imidlertid å være mindre uttalte og eventuell nyresvikt oppstår som regel ikke før i 15-30 års alder.
Ved ikke-nefropatisk cystinose rammes primært øynene, med økt lysfølsomhet og risiko for nedsatt syn. Nyrene kan likevel rammes.
Diagnostikk
Diagnosen kan stilles ved biokjemisk påvisning av forhøyet cystin i hvite blodceller (leukocytter) eller ved genetisk undersøkelse med påvisning av genforandring i CTNS-genet. Ved øyepåvirkning kan man også se avleiring av cystinkrystaller i hornhinnen.
Behandling og oppfølging
Det finnes per i dag ingen helbredende behandling, men mye kan gjøres for å behandle symptomene som kan oppstå, og det er mulig å begrense opphopingen av cystin i lysosomene ved spesifikk medisinsk behandling.
Cystinose er en systemsykdom som trenger tverrfaglig spesialisert oppfølging, ikke minst gjelder dette i voksen alder hvor erfaring tilsier at oppfølging av mange sjeldne sykdommer generelt blir mer fragmentert. Det er laget internasjonale consensus guidelines med anbefalt oppfølging i spesialisthelsetjenesten og hyppighet – disse kan leses her.
Det er viktig å kompensere for tap av væske, salter og andre konsekvenser av nyreskaden. Legemiddelet indometacin kan bidra til å redusere væsketapet. Noen kan også ha nytte av å få operert inn gastrostomi (PEG) for å tilføre tilstrekkelig væske rett i magesekken. De fleste vil trenge tilskudd av natrium, kalium, fosfat, kalsium, magnesium, bikarbonat og vitamin D, noen også karnitin. Mange har også behov for tilskudd av skjoldkjertelhormon. Veksthormon gis hvis det ikke er tilfredsstillende tilvekst og kønnshormoner kan gis ved manglende pubertet.
Tidlig cystin-nedbrytende behandling med cysteamin (tabletter og øyedråper) har vist god effekt og kan forsinke utviklingen av nyresvikt. Cysteamin virker ved å bryte ned cystin i lysosomene og deretter binde seg til nedbrytningsproduktet cystein til et molekyl som transporteres ut av lysosomene gjennom et annet transportprotein enn det som mangler.
Da behandlingen ikke reverserer organskade som følge av tidligere cystinopphopning bør den derfor startes opp så snart diagnosen er stilt. Regelmessig måling av cystin i de hvite blodlegemene viser hvor mye cysteamin man trenger. Behandlingen er livslang, men bør vurderes stanset ved graviditet.
Regelmessige undersøkelser hos øyelege anbefales, også for dem som ikke opplever plager fra øynene eller nedsatt syn. Ved krystallisering i øynene, bør behandling med cysteamin som øyedråper vurderes. Oppfølging av nyrefunksjon er viktig. Hos mange kan det etter hvert bli aktuelt med nyretransplantasjon.
Ved ikke-nefropatisk cystinose gis cysteamin som øyedråper, og nyrefunksjon bør kontrolleres regelmessig.
Etter at cysteaminbehandling er kommet på markedet for behandling har dette medført en betydelig endring i cystinosepasienters livsforløp.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert i februar 2024