Beskrivelse av Mowat-Wilsons syndrom
Mowat-Wilsons syndrom gir noen felles ytre trekk, tykktarmsplager og utviklingshemming. De fleste har lite talespråk og nedsatt motorikk. På foreldreforeningers nettsider beskrives barn med diagnosen ofte som vennlige, blide og fornøyde. Genet som forårsaker syndromet er kjent.
Historikk
Tilstanden ble beskrevet første gang i 1998 av legene Mowat og Wilson (1). De hadde undersøkt seks barn med noen felles ytre trekk og utviklingshemming. Fem av dem hadde også samme tarmsykdom (Hirschpungs sykdom).
Årsak
Dr Mowat kunne knytte syndromet til et område på kromosom 2. Fra 2002 har det fått navnet Mowat-Wilsons syndrom og man fant at det skyldes en forandring (mutasjon) i et enkelt gen (2).
Genet kalles ZEB2 genet (tidligere ZFHX1B). Det koder for et protein som kontrollerer andre gener som styrer dannelsen av mange vev og organer i fosterlivet. Det omfatter blant annet hjertet, ansikt og skalle, tarmsystemet og deler av nervesystemet. ZEB2 proteinet er også involvert i dannelsen av nyrer og muskulatur og i generell vekst og utvikling (3). Man trenger to fungerende kopier av dette genet for normal fosterutvikling.
Mowat-Wilsons syndrom kan skyldes både mutasjoner i hele eller deler av genet, men også kromosomforandringer i området som fører til at genet mangler. Les mer om delesjoner på våre temasider om genetikk. Det er også rapportert at tre utgaver (duplikasjon) av genet gir et tilsvarende sykdomsbilde (4). Hvis årsaken er en delesjon som også omfatter flere gener, vil det kunne gi et mer omfattende sykdomsbilde.
Forekomst
Det finnes ingen oversikt over antall personer med diagnosen i Norge. Det er en relativt ny diagnose og den kan ha varierende symptomer. Derfor er det grunn til å tro at det vil bli flere etterhvert som får stilt diagnosen ved gentesting (5). Frambu kjenner til at familier kommer i kontakt med hverandre gjennom sosiale medier.
Arvelighet
Som hovedregel er mutasjonen nyoppstått i den eggcellen eller sædcellen som er opphav til barnet. I svært sjeldne tilfeller kan en av foreldrene ha forandringen i enkelte av sine kjønnsceller (se temasider om genetikk).
Arvegangen er dominant slik at i teorien vil en person med diagnosen ha 50 % sannsynlighet for å overføre tilstanden hvis vedkommende fikk barn. Man må regne med at det å ha Mowat-Wilsons syndrom medfører så alvorlig funksjonsnedsettelse at det ikke er forenlig med å ha omsorg for barn.
Tegn og symptomer
Denne teksten baserer seg på data fra en stor kartlegging av 87 personer som ble publisert i 2018 (6).
Ved fødsel kan både lengde, vekt og hodeomkrets være upåfallende, mens både hodeomkrets og lengdevekst flater gradvis av etter hvert. Typiske ytre trekk er markert panne, noe dyptsittende øyne og litt særpregede øyebryn. Det mest karakteristiske er at øreflippene kan ha en rund form med en grop i midten og stå fram nesten som en hylle. Bilder av personer i ulike aldre viser hvordan de ytre trekkene endrer seg.
Motorisk utvikling og funksjon
Både grovmotorisk og finmotorisk utvikling er påvirket. I studien av 87 personer med diagnosen, fant man at gjennomsnittlig alder for å gå uten støtte var knapt fire år. Språket begrenset seg ofte til noen få ord ved omtrent samme alder. De fleste voksne trengte hjelp til påkledning og daglige aktiviteter.
Mage/tarm og ernæring
Forstoppelse er vanlig. Mellom 30-50 % har diagnosen Hirschsprungs sykdom som skyldes manglende nerveceller i områder av veggen i tykktarmen. Diagnosen stilles ved at man tar en vevsbit fra tarmveggen.
Ernæringsvansker er også vanlig ved tilstander som rammer nervesystemet. Spising er en komplisert prosess som krever mye koordinasjon. Les mer om dette på våre temasider om ernæring.
Nervesystemet
Forandringer i nervesystemet som manglende hjernebjelke, forstørrede hulrom og mindre hvit substans kan forekomme. Epilepsi er også vanlig og oftest med start i småbarnsalder. Nedsatt smertesans kan være et problem.
Hjerte
Over halvparten har medfødte hjertefeil av ulike typer.
Urinveier/kjønnsorganer
Misdannelser i nyrer og urinveier kan forekomme. Gutter kan fødes med urinrør som munner på undersiden av penis (hypospadi) eller uten at testiklene har lagt seg på plass i pungen.
Muskel/skjelettsystemet
Muskel- og skjelettforandringer er ikke uvanlig. Det kan være stillingsfeil i ankler eller knær og skjev rygg. Noen feilstillinger utvikler seg pga nedsatt spenst og styrke i muskulaturen. Enkelte kan ha mindre misdannelser i fingre, tær eller brystkasse.
Syn og hørsel
Nedsatt syn pga brytningsfeil eller utviklingsfeil i øynene er beskrevet. Noen kan være synlige, som for eksempel spaltet regnbuehinne (kolobom).
Nedsatt hørsel er ikke vanlig, men kan bli en følge av hyppige ørebetennelser, som flere plages med.
Munn og tenner
Man kan ha seint tannfrembrudd, romslige tannforhold og feilstillinger. God munnhygiene og regelmessig tannhelsesjekk er særlig viktig for personer med nedsatt munnmotorikk og som kanskje heller ikke kan gi uttrykk for smerte.
Tygging, biting og tanngnissing er vanlig.
Atferd
Mange beskrives med raske humørsvingninger, umotivert latter og selvstimulering som man kan se ved autismespektervansker.
Behandling og oppfølging
Den må rette seg etter de symptomer og plager den enkelt har. Vanlig oppfølging på helsestasjonen er viktig selv om man kanskje også er ofte på sykehus i perioder. Det er viktig å vurdere ernæringssituasjonen til den enkelte regelmessig. Noen må få maten gjennom magesonde.
Når diagnosen stilles, anbefales at det gjøres en gjennomgang av hjertestatus, ultralyd nyrer/urinveier/lever/milt hvis det ikke allerede er gjort før.
Ved visse hjertefeil er forebyggende antibiotikabehandling anbefalt (7).
Vurdering av syn og hørsel er nødvendig.
Hirschrungs sykdom kan gi tarmslyng som må opereres akutt. Forstoppelse må forebygges og behandles. Les mer om forstoppelse på våre temasider om ernæring.
Det kan være vanskelig å tolke uro eller atferd forårsaket av plager som sure oppstøt, smerter eller epileptisk aktivitet hos personer med utviklingshemming og kommunikasjonsvansker. Nøye observasjon og utredning er nødvendig får å sikre rett behandling.
Etterhvert som antall personer med diagnosen øker, vil man få et bedre inntrykk av bredden i symptomer.
.
Denne beskrivelsen ble faglig oppdatert i mars 2019
.