Beskrivelse av muskeldystrofi

Medfødte muskeldystrofier (på engelsk kalt congenital muscular dystrophy, ofte forkortet CMD) er en gruppe nevromuskulære sykdommer hvor det kan ses spesielle strukturforandringer ved mikroskopundersøkelse av muskelfibre. Diagnosene viser seg i hovedsak ved fødselen eller i de første levemånedene med muskelsvakhet som øker over tid og muskelsvinn, slapphet (hypotoni), forsinkede motoriske milepæler og av og til stivhet i ledd (kontrakturer). Noen kan ha utviklingshemning og forandringer i hjernens hvite substans. Ved enkelte diagnoser starter symptomene senere i livet.

Diagnosen ble beskrevet for første gang i 1903 av den engelske nevrologen Frederik Batten.

Gruppen medfødte muskeldystrofier består av over 30 ulike diagnoser, med varierende grad av symptomer og funn. Diagnosene overlapper noe med gruppen medfødte myopatier. Det har vært brukt ulike måter å klassifisere medfødte muskeldystrofier på, både genetisk og klinisk.

Forekomst

Medfødt muskeldystrofi forekommer sjeldent, fra 0,68-2,5 tilfeller pr 100 000 i ulike studier.

Mange av undergruppene er ultrasjeldne. Fukyama-formen forekommer i Japan, mens muscle-eye-brain-disease forekommer nesten utelukkende i Finland.

Åsak

De vanligste undergruppene skyldes:

  • α-dystroglycan glycosyleringsmangel (40,18 %)
  • laminin α2 mangel (24,11 %)
  • kollagen VI mangel (20,24 %)
  • mutasjoner knyttet til SEPN1 (6, 25 %)
  • mutasjoner knyttet til LMNA (5,95 %)
Arvelighet

De fleste medfødte muskeldystrofier følger autosomal recessiv (vikende) arvegang. En person har normalt to av hvert arveanlegg (gen); ett fra mor og ett fra far. Ved vikende arvegang, vil en person med en sykdomsgivende genetisk forandring (mutasjon) i ett av de to genene ikke bli syk. Bare personer som har mutasjon i genet både fra mor og fra far, vil få sykdommen.

Foreldrene er vanligvis friske arvebærere av ett gen med mutasjon og ett gen uten mutasjon. Dette innebærer at det for hvert av søsknene til et barn med medfødt muskeldystrofi utgangspunktet er 25 % risiko for å få sykdommen.

Genetisk veiledning anbefales.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Diagnosen kan vise seg svært ulikt fra person til person, til og med ved samme diagnose og innad i samme familie.

Medfødt muskeldystrofi forårsaket av defekte proteiner i basalmembran eller ekstracellulær matrix i muskelfibrene, medfødt muskeldystrofi type 1A (MDC1A; Merosin-mangel CMD; CMD Laminin Alpha 2 mangel):
Ved komplett merosinmangel vil nyfødte være hypotone og ha puste- og svelgevansker. Motorisk utvikling er sen, de færreste oppnår selvstendig gangfunksjon. Økende leddkontrakturer og skjev rygg (skoliose) og epilepsi (20-30%) forekommer. Delvis merosinmangel forekommer sjeldnere. Symptomene er mildere og kan forekomme senere i barnealder.

Kollagen type VI relaterte sykdommer:
Et spekter av sykdom hvor Bethlems myopati er den mildere og Ullrichs medfødte muskeldystrofi mer alvorlig. Nedsatt muskelspenst (hypotoni), økt leddbevegelighet i noen ledd, som ankel og håndledd. Skjev rygg er vanlig, kontrakturer forekommer i andre ledd. Kognitiv funksjon er oftest normal. Noen oppnår selvstendig gange og beholder den gjennom livet, andre trenger ganghjelpemidler ettersom sykdommen øker på.

Medfødt muskeldystrofi forårsaket av dystroglykanopatier:
Mutasjoner i gen som koder for proteiner der oppgaven er å binde sukkermolekyler til dystroglykan. Et spekter av sykdommer. Medfødt muskeldystrofi type 1C (MDC1C; CMD with secondary merosin deficiency type 2). Ofte alvorlig sykdom med hypotoni, økende pustevansker, pustestøtte kan være nødvendig. De færreste oppnår selvstendig gange. Overvekst av leggmuskulatur, stor tunge, kontrakturer i ledd og påvirkning av hjertemusklene beskrives. De fleste har normal kognisjon og ingen medfødte hjernemisdannelser.

Muscle-Eye-Brain sykdom spekter:
Flere organsystemer rammes. Stor variasjon i symptomer. Barnet kan være alvorlig affisert ved fødsel. Misdannelser i hjernen og øyne, svekkelse av kognisjon og muskelfunksjon. Symptomer har tendens til å øke over tid.

Fukyama og Walker-Warburgs syndrom:
Flere organsystem rammes. Muskelsvakhet, misdannelser i hjernen og ulike typer misdannelse i øynene er vanlig. Mange har betydelig kognitiv svekkelse. Fukyama er karakterisert ved i tillegg å ha epilepsi, kognitiv svekkelse og talevansker. Hjertesvekkelse, kardiomyopati kan utvikle seg. Ved Walker-Warburgs syndrom, en svært alvorlig form av medfødt muskeldystrofi, er øyets netthinne affisert, det er migrasjonsforstyrrelse i hjernen, lisencefali, lite hode og kortvoksthet.

Medfødt muskeldystrofi forårsaket av defekt i selenoprotein 1 genet:
SEPN1 relatert medfødt muskeldystrofi (rigid spine muscular dystrophy): Ryggsøylen stivner til i første leveår, med økende ryggskjevhet i barneårene. Økende muskelsvakhet etter hvert også pusteproblemer. De fleste når psykomotoriske milepæler til normal tid. Gangfunksjonen kan svekkes over år grunnet økende ryggstivhet og skjev rygg.

Medfødt muskeldystrofi forårsaket av defekte proteiner i kjernemembranen:
LMNA-relatert muskeldystrofi. Ofte hypotoni, manglende hode og bolus kontroll. Muskelsvinn mest i nakke, hender og føtter. Tilstivning av ryggsøylen. Sykdomsgivende forandring i LMNA-genet kan også føre til en rekke andre muskelrelaterte sykdommer.

SYNE-1-relatert muskeldystrofi

Diagnostisering

Det er viktig å etablere en genetisk årsaksdiagnose. Den vil kunne si noe om arvelighet, følgetilstander, prognose, og deltakelse i utprøvende behandling.

Anamnese og kliniske funn vil kunne gi mistanke om medfødt muskeldystrofi. En senere start i barne- eller ung voksenalder forekommer. Creatinkinase-verdi målt i blod kan være økt, men ikke alltid. I utredningen benyttes i stor grad gen-panel til å stille en sikker årsaksdiagnose.

Behandling

Det finnes pr i dag ingen årsaksrettet behandling for noen av formene for medfødt muskeldystrofi, men det forskes mye for å forsøke å finne dette.

Internasjonale interesseorganisasjoner er ofte oppdatert om ny behandling. ClinicalTrials.gov er en verdensomspennende database som gir oversikt over alle pågående medisinske kliniske forsøk og resultatene av dem. Frambus småskrift “Nye muligheter for behandling ved sjeldne diagnoser” gir en kort, generell innføring om utprøvende og eksperimentell behandling og forsøker å svare på vanlige spørsmål om dette.

Behandlingen må rette seg mot de symptomer som oppstår underveis og følgene av disse. Å få etablert et fungerende samarbeid mellom hjelpeapparatet lokalt, i habiliteringstjenesten og tredjelinjetjenesten basert på forutsigbarhet og kontinuitet er viktig. Det er viktig at hele hjelpeapparatet samordner og yter sine tjenester på en slik måte at foreldrene ikke skal behøve å bruke unødvendig tid og krefter på å få den hjelp og støtte de har behov for. Personen med diagnose og pårørende må sikres god og tett oppfølging og hjelp på alle livets arenaer.

Les mer om behandling og oppfølging i Consensus Statement on Standard of Care for Congenital Muscular Dystrophies.

 

Kilder:

  • Bönnemann CG, Wang CH, Quijano-Roy S, Deconinck N, Bertini E, Ferreiro A, Muntoni F, Sewry C, Béroud C, Mathews KD, Moore SA, Bellini J, Rutkowski A, North KN; Members of International Standard of Care Committee for Congenital Muscular Dystrophies. Diagnostic approach to the congenital muscular dystrophies. Neuromuscul Disord. 2014 Apr;24(4):289-311. doi: 10.1016/j.nmd.2013.12.011. Epub 2014 Jan 9. PMID: 24581957; PMCID: PMC5258110.
  • https://rarediseases.org/rare-diseases/congenital-muscular-dystrophy/ 

.
Familieguide om medfødt muskeldystrofi
Nevromuskulæret kompetansesenter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har oversatt CURE-CMDs familieveileder ved medfødte muskeldystrofier til norsk. Guiden oppsummerer en bred internasjonal overenskomst for hvordan medfødt muskeldystrofi skal utredes og behandles medisinsk.

.

Nettsteder og lenker til mer informasjon:

.

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i april 2022

.

Vil du dele dette med noen andre?