Beskrivelse av 2q37 delesjonssyndrom

Tre bilder av unge personer med diagnosen.

2q37 delesjonssyndrom har mye til felles med enkelte andre genetiske tilstander i gruppen nevroutviklingsforstyrrelser. Det har blitt sett på som et såkalt kontinuerlig gensyndrom (contiguous gene syndrome), der en rekke gener sammen bidrar til symptomene. Etter hvert har et enkeltgen utpekt seg som særlig betydningsfullt. Det er stor variasjon i hvordan diagnosen preger den enkelte, men skjelettpåvirkning, atferdsforstyrrelser og overvekt later til å være vanlig.

Historikk

I 1995 ble det publisert beskrivelser av flere personer med trekk som minnet som tilstanden Albrights hereditære skjelettdystrofi, men uten at det var den diagnosen de hadde. Personene var blant annet kortvokste og hadde kompakt kroppsbygging. Genetisk undersøkelse viste at de manglet et lite område på kromosom nummer 2. Deretter har flere genetikere studert personer med lignende trekk og har kartlagt dette området på kromosom 2 nærmere.

Forekomst

Hvor mange som har 2q37 delesjonssyndrom er ikke kjent, men det er antatt å forekomme sjeldnere enn hos 1 pr. 10 000 fødte.

Årsak

2q37 delesjonssyndrom skyldes at et område på det ene kromosom 2 har gått tapt pga brudd i kromosomet (delesjon). Slike brudd oppstår spontant og det er ikke noe man kan påvirke eller unngå. Les mer under Svært sjelden kromosom eller genforandring på diagnoseoversikten. Bruddet skjer oftest under dannelsen av eggcellen eller sædcellen eller helt tidlig i fosterutviklingen. Navnet utgjør «adressen» til der bruddet oppstår, dvs den lange armen (p-armen) på kromosom 2, i region 3 og bånd 7. Bruddet kan skje hvor som helst innenfor bånd 7. Dermed vil det også variere hvor mange gener som mangler hos personer som har diagnosen. De største delesjonene kan inneholde opp mot 200 gener, mens andre delesjoner er betydelig mindre. Det er særlig tap av genet HDAC4 i dette området som later til å være viktig for symptombildet. Genet har en funksjon i dannelsen av skjelett, muskelvev og nervesystem. Det holder ikke at genet på det andre kromosomet i par 2 er intakt (haploinsuffisiens). Mangel på et HDAC4-gen påvirker også funksjonen til RAI1genet, som er knyttet til Smith-Magenis syndrom.

Arvelighet

Oftest er 2q37 delesjonssyndrom nyoppstått hos den personen som har det. Hvis en som har delesjonen får barn, vil den som hovedregel nedarves dominat. Det innebærer at det er 50 % sannsynlighet for at delesjonen nedarves for hvert svangerskap.

Symptomer

Det er gjort en sammenstilling av artikler som beskriver totalt 103 personer med 2q37 delesjonssyndrom eller forandring i HDAC4-genet. Man fant et stort spekter av symptomer og tegn. Forandringer i ansiktsskjelett/skalle og hender/føtter var hyppig. En tredjedel hadde overvekt. Nesten halvparten hadde symptomer og funn knyttet til nervesystemet. Dette var i form av nedsatt muskelspenning (hypotoni), epilepsi, påvirkning av gangfunksjonen eller forandringer i hjernens anatomi. Både grovmotorisk og finmotorisk utvikling kan være forsinket. 79 % beskrev påvirkning av atferd og/eller kognitiv utvikling. Forsinket språkutvikling forekom hos 45 % og autismespekterforstyrrelser og repeterende atferd hos henholdsvis 30 % og 23 %.

Bakgrunnen for å gjøre genetisk testing hos en person generelt, er ofte forsinket utvikling eller utviklingshemming. Det kan føre til at man får et skjevt inntrykk av hvor stor variasjonen egentlig er, når det gjelder kognitiv utvikling.

Behandling og oppfølging

Dette må rettes mot de symptomer og plager den enkelt har. Etter hvert som flere personer med diagnosen blir kjent, vil man få et bedre inntrykk av bredden i symptomer.

Selv om forekomst av misdannelser utover skjelettforandringer ikke er høy, kan det være greit at det gjøres en gjennomgang av hjertestatus, ultralyd  nyrer/ urinveier /lever/milt når diagnosen stilles (hvis det ikke allerede er gjort fra før).

Forsinket motorisk utvikling og hypotoni kan medføre spisevansker og mage/tarmplager.

Forstoppelse må forebygges og behandles.

Overvekt må forebygges allerede fra barnealderen, og utredes og behandles ved risiko for utvikling av fedme. Les mer Pediatriveiledere

Les mer på Frambus temasider om ernæring.

Syn og hørsel må kartlegges. Det er særlig viktig at personer med utviklingshemning får avdekket sansetap som kan korrigeres.

Ved kramper eller uklare anfall gjøres utredning for epilepsi.

Nevroutviklingsforstyrrelser som autismespektervansker må kartlegges og tas i betraktning ved tilretteleggingen.

Adferdsutfordringer må ses i sammenheng med kognitive begrensninger og følelsesmessige forhold.

Tilrettelegging

Pedagogisk tilrettelegging må basere seg på tester og god kartlegging av den enkelte.

 

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i september 2020

.

Vil du dele dette med noen andre?