Beskrivelse av mukopolysakkaridose type IX

Forekomst

Mukopolysakkaridose type IX (MPS IX) er en svært sjelden tilstand, og forekomsten er ikke kjent. Kun fire tilfeller av sykdommen finnes beskrevet i medisinsk litteratur (1,2). I en studie av forekomsten av mukopolysakkaridoser i Skandinavia i 2008 ble det ikke funnet noen tilfeller av MPS IX (3).

Alle mukopolysakkaridosene er lysosomale avleiringssykdommer, som innebærer uønsket avleiring av nedbrytningsprodukter i cellenes nedbrytnings- og gjenbruksstasjoner, lysosomene. Hver for seg er de lysosomale avleiringssykdommene meget sjeldne, men samlet sett er de mindre sjeldne, da ca. 1 av 7000 nyfødte har en slik sykdom (4).

Årsak

Årsaken til MPS IX er arvelige forandringer (mutasjoner) i genet HYAL1, som koder for produksjonen av enzymet hyaluronidase-1 (HYAL1) (2). Dette fører til mangelfull nedbrytning av mukopolysakkaridet hyaluronan, som særlig finnes i rommet mellom cellene i bindevevet (ektracellulær matrix). I det første beskrevne tilfellet av MPS IX resulterte dette i opphopning og avleiring av hyaluronan i brusk og leddvæske, noe som blant annet ga forandringer i pasientens ledd (5)

Arvelighet

MPS IX følger autosomal recessiv arvegang. En person har normalt to av hvert arveanlegg (gen), ett fra mor og ett fra far. Ved autosomal recessiv (vikende) arvegang vil en person med en sykdomsgivende forandring (mutasjon) i ett av de to genene ikke bli syk. Bare personer som har mutasjon både i genet fra mor og i genet fra far får sykdommen. Foreldrene er vanligvis friske arvebærere av ett gen med mutasjon og ett gen uten mutasjon. Dette innebærer at det ved hvert svangerskap foreligger en 25 % sannsynlighet for at barnet får sykdommen. Sykehuslegen eller fastlegen bør tilby foreldre til barn med MPS IX henvisning til genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Hos de fire pasientene som er beskrevet i medisinsk litteratur ga avleiringene kortvoksthet og andre forandringer i bindevev, skjelett og leddvæske, som særlig ga affeksjon i og rundt ledd i varierende grad. De hadde ikke affeksjon av sentralnervesystem eller indre organer (5, 6). Avleiringene førte til gradvis fremadskridende funksjonsnedsettelse.

Diagnostikk

Den diagnostiske prosessen starter med klininsk-nevrologisk undersøkelse ved en barnelege. Mistanke om en mukopolysakkaridose vil ofte bli reist ut fra resultater fra bildediagnostikk eller laboratorieundesøkelser av blod og urin. Høye nivåer av mukopolysakkarider (glykosaminoglykaner, GAG) i urin tyder på en mukopolysakkaridose, men kan ikke skille mellom de ulike typene. Bestemmelse av aktiviteten til enzymet HYAL1 eller påvisning av sykdomsgivende mutasjoner i genet HYAL1 kan bekrefte diagnosen MPS IX.

Genetisk diagnostikk før fødselen (genetisk prenatal diagnostikk) vil kunne gjøres ved enzymanalyse i celler fra morkakeprøve eller fostervannsprøve (7), eller ved DNA-test, men det siste fordrer at familiens to sykdomsgivende mutasjoner er kjent. Dersom mutasjonene er kjent vil genetisk prenatal diagnostikk også kunne utføres ved genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD), men PGD krever prøverørsbefruktning og analyse i utlandet og er så langt forbundet med lav suksessrate.

Medisinsk oppfølging og behandling

Det foreligger ikke pr. i dag en behandling som kan kurere MPS IX. Behandlingen rettes mot symptomer og komplikasjoner av sykdommen etterhvert som de gjør seg gjeldende. Ved MPS IX vil oppfølging ved barnelege, fysioterapeut og ortoped være aktuelt. Ved mukopolysakkaridose generelt er det viktig å sørge for regelmessige kontroller og oppfølging av syn, hørsel og hjerte- og lungefunksjon. I tillegg er det viktig å forebygge hydrocephalus (vannhode) og  kompresjon av ryggmargen (7). .

 


Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Les mer på temasidene våre

 

Denne artikkelen ble faglig oppdatert i oktober 2022

. 

Vil du dele dette med noen andre?