Beskrivelse av Maroteaux-Lamys sykdom
Maroteaux-Lamys sykdom er en av elleve beskrevne mukopolysakkaridoser (typer og subtyper). Dette er en gruppe lysosomale avleiringssykdommer, som innebærer uønsket avleiring av nedbrytningsprodukter i cellenes nedbrytnings- og gjenbruksstasjoner, lysosomene. Avleiringen fører til påvirkning av normal vekst og utvikling og gir mange og sammensatte symptomer fra flere organsystemer. Ved Maroteaux-Lamys sykdom er kognitiv utvikling forventet normal.
- Les mer om sykdomsgruppen mukopolysakkaridoser her
Maroteaux-Lamys sykdom varierer fra svært alvorlige tidlige former til mindre alvorlige former.
Forekomst
Mukopolysakkaridoser (MPS) er arvelige, medfødte avleiringssykdommer som rammer flere forskjellige organer i kroppen. Navnet henspeiler på at sykdommene skyldes avleiring av mukopolysakkarider – kjemiske forbindelser som inneholder slim (mukus) og sukkerkjeder (polysakkarider), inne i cellene. Samlet forekomst av mukopolysakkaridoser er ca. 1 per 25.000 (1).
Maroteaux-Lamys sykdom (Mukopolysakkaridose type VI, MPS VI) forekommer svært sjelden. Estimert forekomst er mellom 0.36 og 1.3 per 100,000 levende fødte (2). Per 2024 er det færre enn fem registrerte med diagnosen ved Frambu.
Årsak
Årsaken til MPS VI er genforandringer (mutasjoner) i genet ARSB, som koder for produksjonen av enzymet N-acetylgalaktosaminsulfatase (også kalt arylsulfatase B) (3). Dette enzymet er nødvendig for nedbrytningen av mukopolysakkaridet dermatansulfat inne i kroppens celler.
Denne nedbrytningen foregår i inne i cellenes avfallshåndteringsmaskineri, lysosomene. Maroteaux-Lamys sykdom og de andre mukopolysakkaridosene hører derfor til den gruppen av arvelige, medfødte stoffskiftesykdommer som kalles lysosomale sykdommer.
Mangelfull enzymaktivitet fører til opphopning og avleiring av dermatansulfat i cellene og dermed skade på flere av kroppens vev og organer.
Arvelighet
MPS VI følger autosomal recessiv arvegang. Det innebærer at begge foreldre må være bærere av en genforandring (mutasjon) for at barnet skal kunne få sykdommen. De fleste arvebærere er selv friske og har mutasjonen i bare ett av sine to ARSB-gener.
Når to friske arvebærere får barn sammen, er det 25 % sannsynlighet for at barnet arver begge foreldrenes mutasjoner og dermed får mutasjon i begge sine ARSB-gener. Personer som har mutasjon i begge sine ARSB-gener, vil få MPS VI. Det ser ikke ut til å være noen tydelig sammenheng mellom type mutasjon (genotype) og sykdomsforløp (fenotype) (2). Det anbefales genetisk veiledning.
Genetisk fosterdiagnostikk er mulig dersom mutasjonene i familien er kjent.
Symptomer, komplikasjoner og forløp
Noen regner mild og alvorlig sykdom som to ulike former for MPS VI, men alle tilfellene har samme sykdomsårsak og representerer sannsynligvis de to ytterpunktene av et spekter som omfatter aller grader av sykdommen.
Skjelettforandringene ved MPS VI gir ytre kjennetegn som likner dem man ser ved andre mukopolysakkaridoser. Ved MPS VI er de imidlertid som regel mindre uttalt. Ved alvorlig sykdom som utvikler seg raskt kan man se symptomer allerede ved fødselen (4).
Stivhet i albueledd, hofteledd og knær utvikler seg vanligvis i løpet av de første leveårene. Relativt kort overkropp med utvikling av ryggskjevhet i form av en knekk i nedre del av ryggen (torakolumbal gibbus) (5). Hofteproblemer er vanlig.
Barnets høydevekst er gjerne normal de første leveårene, men stagnerer ofte etter 6-8-årsalderen og resulterer i kortvoksthet (ofte 110-140 cm) (6).
Virvlene i ryggraden kan ha ulike typer deformiteter. Dersom feilstillingene fører til trykk (kompresjon) av ryggmargen eller nerver, kan det være behov for kirurgiske inngrep. Det kan oppstå en økt bevegelighet mellom de to øverste nakkehvirvlene som bør utredes (7).
Syn og hørsel påvirkes. Mange utvikler forandringer i hornhinnen i øyet. Forhøyet trykk og forandringer i netthinnen forekommer. Nedsatt hørsel er vanlig. Skjelettforandringene ved MPS IV fører til anatomiske endringer i brystkasse, hals og nakke som samlet gjør at mindre mengde luft ventileres.
Lungefunksjon kan påvirkes med økt infeksjonstendens og med pusteproblemer om natten (8). Sykdommen kan påvirke hjertemuskelen med avleiringer på hjerteklaffene og i kransarteriene rundt hjertet (9). Kronisk diaré kan utgjøre et problem.
Den gjennomsnittlige forventede levealderen ved MPS VI er redusert, men avhenger av sykdomsuttrykket og behandlingen.
Diagnostikk
Klinisk undersøkelse, røntgenundersøkelse og sykdomshistorikk kan gi sterk mistanke om en mukopolysakkaridose. Bekreftelse av diagnosen MPS VI skjer, på samme måte som andre mukopolysakkaridoser, ved påvisning av glukosaminoglykaner (GAG) i urin. Bestemmelse av enzymaktivitet i celler fra blodprøve eller oppdyrkede celler (fibroblaster) fra hudprøve vil ofte gi svaret.
Ved mistanke om en sjelden genetisk fremadskridende sykdom er det nå blitt mer vanlig å gå rett på genetisk undersøkelse for å stille diagnosen. Genetikere kan hjelpe til med å velge rett fremgangsmåte, det kan være genpanel, exomsekvensering eller testing av enkeltgen. Den enkelte mutasjon kan ikke forutsi sykdomsuttrykket eller -forløpet.
Prenatal diagnostikk (diagnostikk før fødselen) kan utføres ved fostervannsprøve, morkakeprøve eller genetisk preimplantasjonsdiagnostikk (PGD). PGD er bare mulig dersom familiens mutasjoner er identifisert. Par som vurderer genetisk prenatal diagnostikk, bør henvises til genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk før graviditeten er et faktum. Ved ønske om PGD er dette en forutsetning, siden denne metoden innebærer prøverørsbefruktning.
Medisinsk oppfølging og behandling
Årsaksrettet behandling i form av enzymerstatningsterapi (ERT) er tilgjengelig ved MPS VI (10). ERT er en måte å tilføre cellene manglende aktivt enzym, i dette tilfellet Galsulfase (Naglazyme®), som er godkjent for bruk ved MPSIVA. Utredning og oppstart skjer på universitetssykehus. Enzymet tilføres intravenøst hver uke eller annenhver uke.
Benmargstransplantasjon ble forsøkt tidligere i begrenset omfang (10).
I tillegg til spesifikt rettet sykdomsbehandling kreves det en bredt sammensatt og koordinert oppfølging og behandling av følgetilstander gjennom hele livsløpet. Det finnes internasjonale retningslinjer for oppfølging og behandling ved MPS VI (11).
Hvor ofte barn og ungdom under 18 år bør følges opp, avhenger av alvorlighetsgrad av symptomer og komplikasjoner. I barnehabiliteringstjenesten hvor barna følges, tilstrebes det at konsultasjonene skal være tverrfaglige med barnenevrolog til stede sammen med fysioterapeut, sosionom og eventuelt klinisk ernæringsfysiolog og spesialpedagog.
Barnenevrolog koordinerer den medisinske oppfølgingen på sykehus og henviser til nevrokirurg, ortoped, øyelege, øre-/nese-/halslege, lungelege, kardiolog og ortoped ved behov. Det er også ønskelig at fastlegen involveres og deltar aktivt i oppfølgingen etter behov.
Det er viktig at samarbeidet mellom foresatte, personen selv og tjenesteapparatet på ulike nivåer fungerer effektivt. Både barn og voksne med Maroteaux-Lamys sykdom bør ha ansvarsgruppe og individuell plan.
Når det gjelder voksne personer over 18 år, har fastlegen ansvar for å koordinere oppfølgingen og henvise til ulike spesialister ved behov (nevrolog, øre-/nese-/ halslege, hjertespesialist, øyelege, ortoped).
Behandlingen er ellers rettet mot de enkelte manifestasjoner av sykdommen. Kirurgisk behandling kan bli aktuelt dersom sykdomsforandringer gir press på ryggmargen. Smerter ved leddstivhet, krummet ryggrad og hofteleddsdysplasi kan avhjelpes med medisiner eller operasjon.
Oppfølging av syn, hørsel og hjertets og lungenes funksjon, samt forebygging av hydrocephalus (vannhode) og kompresjon av ryggmargen, er viktig ved mukopolysakkaridoser generelt.
Hjertet bør undersøkes og følges opp av hjertespesialist. Hjertesvikt behandles med medikamenter. Kirurgisk utskiftning av hjerteklaffer har vært vellykket ved MPS VI (9).
Hørselstap kan i noen grad forebygges ved kontroller og behandling hos øre-nese-halslege.
Anestesi
Mange personer med Maroteaux-Lamys sykdom har en eller annen gang i løpet av livet behov for kirurgiske inngrep som krever anestesi. Det er viktig at anestesilegen har erfaring med denne type sykdommer. Derfor bør inngrep gjøres på en avdeling med erfaring med personer med mukopolisakkaridose-sykdommer. Det er utarbeidet europeiske anbefalinger for anestesi med Maroteaux-Lamys sykdom (12)
Stiv og instabil nakke, avvikende forhold i kjeveledd og vansker med å åpne munnen, trange forhold i nese, forstørrende polypper og mandler, innsnevring av luftrøret og andre avvikende forhold kan gjøre anestesi meget komplisert (13). Hjertefunksjonsundersøkelse hører med. Alder og grad av pustevansker om natten kan være viktige indikasjoner på hvor risikofylt det kan være å gi anestesi.
For å få kunnskap om pågående studier se nettstedet ClinicalTrials.
Den engelske MPS-foreningen har også nyttig informasjon om sykdommen.
Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?
.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert i august 2024
.
