Beskrivelse av L1 syndrom

L1 syndrom er en medfødt utviklingsforstyrrelse kjennetegnet av varierende grad av hjernemisdannelser, psykisk utviklingshemming, stivhet i bena og feilstilling i tomler. Symptomene spenner fra milde til svært alvorlige, og noen kliniske symptombilder har egne navn.


Andre navn på tilstanden/undergrupper:

  • L1CAM syndrom/sykdom/spektrum
  • MASA syndrom
  • SPG-1 X-bundet paraplegi
  • Gareis-Masons syndrom
  • CRASH syndrom
  • HSAS, (Hydrocefalus med Stenose av Aqueductus Sylvius)
  • X-bundet corpus callosum agenesi/dysgenesi

.
Forekomst

Noen kilder angir ukjent forekomst, mens andre angir forekomst av de vanligste undergruppene av tilstanden. Genforandringen som forårsaker tilstanden rammer ca 1: 30 000 av levendefødte gutter (1).


Årsak

Årsaken til tilstanden er en forandring (mutasjon) i genet L1CAM på X-kromosomets korte arm (Xp28)(2). L1CAM er et protein som er særlig viktig under nervesystemets utvikling. Proteinet fins både på nerveceller og mellom utløpere fra nervecellene (aksoner).

L1CAM har viktige funksjoner knyttet til å holde celler sammen («lim» mellom celler som skal bygge funksjonelle strukturer) og er viktige når umodne nerveceller skal utvikle seg til et ferdig nervesystem. (3, 4, 5).

Det er påvist mer enn 240 ulike mutasjoner i genet, noe som antakelig er med på å forklare den store variasjonen i alvorlighetsgrad og symptomer (2) Likevel kan det være stort spenn i symptomer og alvorlighet innad i en og samme familie, noe som tyder på at det ikke bare er genetiske faktorer som bestemmer dette (6).


Arvelighet

L1 syndrom nedarves kjønnsbundet fra mor til sønn. Det er i hvert gutte-svangerskap 50 % risiko for at sønnen arver sykdommen. Les mer om dette i vår temaartikkel om arvegang. Det er viktig med genetisk veiledning rundt dette, og fosterdiagnostikk kan være mulig.

Om lag 7 % av tilfellene skyldes nyoppståtte mutasjoner. Her er gjentakelsesrisikoen ved nye svangerskap svært liten.

Symptomer og forløp

Det finnes både milde og alvorlige varianter av L1 syndrom. De ulike variantene samler seg i tre hovedgrupper basert på typiske symptombilder med ulik alvorlighetsgrad (6):

HSAS

HSAS står for Hydrocefalus med Stenose av Aqueductus Sylvi. Gutter med HSAS har hydrocefalus (opphoping av hjernevæske i hjernens hulrom) som oppstår i fosterstadiet, grunnet manglende/nedsatt avløp gjennom en tett/trang (stenose) hjerneakvedukt. De har ofte alvorlig grad av psykisk utviklingshemning, som ikke trenger å være relatert til graden av hydrocefalus.

Halvparten av guttene har også feilstilling i tomler der tomlene er bøyd innover i håndflaten (innslått tommel, clasped/adducted thumb) (5). Flere utvikler epilepsi. Det er også rapportert enkelte som utvikler en alvorlig form for tarmtømningsproblematikk (Hirschprungs sykdom). Det er rapportert at HSAS representerer 5-10% av tilfellene av medfødt hydrocefalus som ikke er relatert til syndromer.

MASA syndrom inkludert SPG1

MASA står for Mental deficiency, Aphasia, Spasticity and Adducted thumbs). Gutter med MASA syndrom har mild til moderat psykisk utviklingshemning og hypotoni (muskelslapphet) som oppstår i første leveår og som med alder øker til hypertoni (stivhet) i bena. De har også ofte den karakteristiske feilstillingen i tomlene (innslått tommel, clasped/adducted thumb). De kan ha varierende funn på MR bilder

SPG1 (X-bundet spastisk paraplegi 1) regnes som en form for MASA syndrom. Gutter med SPG1 har stivhet i beina (spastisk paraplegi) med mild til moderat utviklingshemning og mer eller mindre normale MR-bilder av hjernen.

Kjønnsbundet sammensatt corpus callosum agenesi:

Barn med denne undergruppen av L1 syndrom har stivhet (spastisitet) i bena i varierende grad, mild til moderat utviklingshemning og påvisbare forandringer i hjernebjelkebroen (corpus callosum). Forandringene spenner fra mangelfull utvikling (hypoplasi, dysplasi), til at hjernebjelkebroen mangler helt (agenesi)

Symptomer hos kvinner med L1CAM-mutasjon

Innslåtte tomler og lærevansker er rapportert hos om lag 5 % av mødre som er bærere av genfeilen (1, 6).

.
Diagnostikk

Familiehistorie med affiserte gutter er forenlig med kjønnsbundet arv. Typiske symptomer som spastisitet i beina, innslåtte tomler, hydrocefalus (vannhode), utviklingshemming og påviste hjernemisdannelser vil vekke mistanke.

MR av hjernen og hjernestammen vil kunne vise små eller manglende pyramidebaner som er et typisk funn ved L1 syndrom (6, 7). Genetisk testing med påvisning av en sykdomsfremkallende mutasjon i L1CAM genet vil bekrefte diagnosen.

Behandling og tiltak

Det finnes ingen behandling som retter seg mot årsaken til L1 syndrom. Behandlingen må derfor rettes mot symptomer og funn som oppstår.

Etter at diagnosen L1-syndrom er stilt anbefales en del rutinemessige vurderinger. Blant annet bør man ta MR av hjernen om det ikke er gjort og det bør gjøres en fullstendig nevrologisk vurdering. Dersom barnet har hatt plager med forstoppelse bør man tenke på muligheten for Hirschprungs sykdom.

Ved hydrocephalus er trykket i hjernen som regel høyt på grunn av væskeopphopningen i hjernens hulrom. Drenering i form av Shunt-behandling og oppfølging er derfor ofte nødvendig.

Innslåtte tomler opereres vanligvis ikke. Stivhet (spastisitet) kan behandles med øvelser, ortoser, botox-injeksjoner i muskler og eventuelt baklofen-pumpe.

Epilepsi behandles etter vanlige retningslinjer.

Psykomotorisk evaluering er aktuelt for å fange opp og sette inn relevante tiltak/støtte ved forsinket utvikling.

Det er behov for tverrfaglig oppfølging og samarbeid mellom tjenesteytere lokalt og spesialisthelsetjenesten.

 


Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Les mer på temasidene våre

.

Denne teksten ble faglig oppdatert i mars 2023

. 

Vil du dele dette med noen andre?