Medisinsk beskrivelse av Rubinstein-Taybis syndrom

Syv bilder med barn og unge med Rubinstein-Taybis syndromRubinstein-Taybis syndrom (RTS) er en tilstand som innebærer varierende grad av utviklingshemning, med distinkt profil innen både det fysiske, kognitive og atferdsmessige området. Personer med diagnosen har også karakteristiske ansiktstrekk med krummet neserygg og brede stortær og tomler.

Forekomst

Diagnosen forekommer hos ca. en pr. 100 000 fødsler (1). Dette betyr at det i Norge fødes rundt 1 person annet hvert år med dette syndromet. Forekomsten er lik for gutter og jenter.

Årsak og arvelighet

Hos noen personer ligger forandringen som har gitt Rubinstein-Taybis syndrom (RTS) i et gen som heter CREBBP, hos andre i et gen som heter EP300. Forandringer i CREBBP er vanligst. De fleste er små forandringer inne i genet som kan oppdages ved en metode som kalles sekvensering. Litt større genetiske utfall som omfatter CREBBP og kanskje andre gener er heller ikke sjelden. Disse kan oppdages med metodene aCGH eller MLPA. Hos omtrent ti prosent av personer med RTS er årsaken en liten forandring i EP300. Hos en tredjedel av personene med RTS er den genetiske årsaken ukjent. Hos disse er diagnosen stilt på grunnlag av andre, kliniske kjennetegn som fungerer som diagnosekriterier.

Forandringen som gir RTS er ofte nyoppstått hos personen med diagnosen. Uansett om den er nyoppstått eller nedarvet fra en av foreldrene, vil det være 50 % sjanse for at barnet til en person med RTS arver den genetiske forandringen og får syndromet.

Så vidt man vet er kvinner med RTS fertile. Det er ikke kjent tilfeller med at menn med RTS har fått barn.

Symptomer, komplikasjoner og forløp

Fødselsvekt og lengde ligger vanligvis i nedre del av normalområdet. I første leveår er det vanlig med visse ernæringsvansker, som for eksempel liten appetitt, oppkast og trivselsvansker, GØR (gastroøsofagial reflux) samt hyppige  luftveisinfeksjoner forekommer også. Den fysiske utviklingen er langsom, men viser stor variasjon.

Gjennomsnittlig oppnås sittefunksjon ved 16 måneders alder, men med en variasjonsbredde fra 9 til 24 måneder. Gangdebut er betydelig forsinket, til nesten 3 år med fra 2,5 til vel 4 års spredning. Gangen er preget av lav muskelspenning med antydning til bøyde hofter og knær. Likevel er de finmotoriske ferdighetene dårligere enn de grovmotoriske, mye på grunn av dårlig tommelfunksjon.

Det foreligger klar utviklingshemning med gjennomsnittlige verdier for IQ på ca 50, men med noen opp til IQ på 70 (5). Talevansker, inkludert forsinket språkutvikling og artikulasjonsvansker, er vanlig (6), men de fleste har bedre språkforståelse enn talespråk. Språket er forsinket som følge av generell utviklingshemning, men også som følge av hyppige øvre luftveisinfeksjoner/øreverk og munnmotoriske vansker.

Fysiske funn for øvrig:

Hjertefeil:
Ca. 1/3 har en lett til alvorlig hjertefeil uten at spesielle typer dominerer.

Ortopediske problemer:
Personer med RTS er disponert for en hoftelidelse som gir seg til kjenne ved nedsatt bevegelighet i hofteleddene (lignende Perthes sykdom).  Av andre ortopediske problemer sees forskyving av kneskjellet. Første og andre ribbein kan være sammenvokst. Det er heller ikke uvanlig med ekstra fingre og tær, eller tær som ligger oppå hverandre. Økt bevegelighet i ledd, forsinket skjelettmodning og skjevhet i ryggsøylen (skoliose) sees også. Brede stortær og andre forekommende fotanomalier medfører ofte fotplager.

Høy forekomst av benbrudd er beskrevet. Årsaken til dette anses å være en kombinasjon av tynn benstruktur og hypotoni, samt ustø, stiv gange, som er vanlig ved syndromet (7).

Hudrelaterte vansker:
Personer med RTS har en tendens til å få gjentatte neglerotsbetennelser. En tendens til å danne fortykkede arr i huden (keloid) er karakteristisk (8). Noen ganger danner slike arr seg etter minimale traumer, for eksempel etter insektbitt eller gnidning på huden.

Tenner:
I munnhulen ser man ofte høy smal gane og tannstillingsfeil, i form av trangstillinger. Dårlig sambitt (okklusjon), er også vanlig. På baksiden av overkjevens fortenner har mange en utbuktning eller emaljeknute, såkalt talon cusp. Tanngnissing er vanlig. Les mer om tannhelse ved RTS på nettsidene til TAKO-senteret, som er et landsdekkende kompetansesenter for oral helse ved sjeldne medisinske tilstander.

Syn:
Det er angitt at 80 % har et eller annet symptom forbundet med synet. Nedsatt syn, tunge øyelokk og skjeling forekommer hyppig. Ensidig tett tårekanal finnes hos nesten halvparten og like mange er lysømfintlige. Hos voksne er det hos 3 av 4 påvist feilfunksjon av netthinnen (retinal dysfunksjon).

Urogenitalsystemet:
Nesten alle gutter med RTS har forsinket eller ufullstendig nedvandring av testiklene. Nyreanomalier er også funnet hos personer med diagnosen (6).

Svulster og kreft:
Det er en viss øket risiko for utvikling av kreftsvulster, da spesielt hjernesvulster, så vel godartede som ondartede (6). Svulstene manifesterer seg gjerne før 15 års alder. Leukemi er også beskrevet.

Obstruktiv søvnapne (pustestans):
Dette er ikke uvanlig, grunnet forhold i munnhule, med tannstillingsfeil sammen med bløtt strupehode. Med dette følger overfladisk dårlig søvn om natten og ekstrem søvnighet om dagen.

NB: Bløtt strupehode kan medføre at strupehodeveggen klapper sammen og være en fare ved intubasjon i forbindelse med operative inngrep. Les mer om narkose ved RTS her.

Atferd:
Vanligvis blir barn med RTS beskrevet som vennlige og kjærlighetsfulle, og deres sosiale ferdighetene er ansett som deres styrke. Mange har også bedre evner til å initiere og opprettholde sosial kontakt, enn deres generelle kognitive nivå skulle tilsi. 1/4 av barna med diagnosen fremviser imidlertid adferdsvansker, som kort oppmerksomhetsspenn, hyperaktivitet, stahet, med kontinuerlig behov for voksentilsyn (6). Ulik grad av autismespekterforstyrrelser (ASF) er også  beskrevet, da spesielt stereotyp og repetitiv atferd og behov for rutiner (8). Eldre barn med RTS unngår vanligvis menneskeansamlinger og steder med mye støy.

Voksenalder:
Lengden er kortere enn gjennomsnittet for befolkningen for øvrig. Slutthøyden er rundt 153 cm hos menn og 147 cm hos kvinner. Det er beskrevet at unge og voksne med diagnosen har økt appetitt og  tendens til utvikling av overvekt (9). Til tross for at personer med RTS generelt beskrives som vennlige og glade kan atferden endre seg noe med alder (5). Enkelte voksne beskrives å ha humørsvingninger, høyere grad av engstelighet og tendens til tvangspreget adferd som ved OCD (obsessiv compulsiv disorder).

Diagnostikk

Diagnostisering er basert på påvisning av de typiske kjennetegn som er brede stortær og/eller tomler, lite hode, krummet neserygg, smal gane og munn, lange øyevipper, tykke, buede øyebryn. Øyespaltene er vinklet med fall mot ansiktets sider (antimongoloid øyestilling) og mange har lavt hårfeste med generelt økt behåring (9). Alle har brede stortær, men bare 40 % har brede tomler. Forekomsten av emaljeknuter på baksiden av overkjevens fortenner (talon cusp) støtter også diagnosen. Diagnosen stilles først og fremst klinisk, eventuelt med støtte i genetisk testing.

Behandling

Ved tidlige respirasjonsvansker bør man tenke på mulig gastroøsofagial refluks (GØR) og eventuelt anlegge gastrostomi. Barn med RTS bør vurderes med hensyn til syn og hørsel tidlig. De bør også undersøkes på andre hyppig forekommende medisinske tilleggsproblemer og følges opp medisinsk. Det er ofte behov for spesialtilpassede sko for fotdeformiteter. Det bør tidlig tenkes motorisk stimulering blant annet ved oppfølging av fysioterapeut, gjerne i en tverrfaglig ramme i barnehage og skole. Tannhelsekontroller bør starte tidlig, gjerne når fortenner og melkemolar er brutt frem (ca. 16-20 måneders alder). Personer med diagnosen har ofte vansker med å sile eller å ta inn sanseinntrykk og kan ha nytte av avskjerming mot sammensatte sanseinntrykk (tilpasset sensorisk stimulering). Tidlig innføring av tegn-til-tale bør være obligatorisk hos alle med syndromet. For å forebygge overvekt i tenårings- og voksen alder bør det utarbeidet et riktig og tilpasset kostopplegg tidlig, samt tilrettelegges for fysisk aktivitet i  hverdagen.

Se kort video om diagnosen her:

 

Illustrasjon som viser mennesker med ulike vansker

Hvordan er det å leve med en sjelden diagnose?

Vi har mye nyttig informasjon på temasidene våre.
Du kan lese dem her!
.

Vil du dele dette med noen andre?