Dikt: Fri

Fri 

Kroppen tar over og sier nei – la meg være.
Nå orker jeg ikke klem og varme hender.
La stillhet og ro være det som lindrer nå.

Med håp tenker jeg på søvnen
som følger meg over i drømmens landskap
og slipper meg fri.

Fri fra kvalme, vondter og ørhet.
Inn i flyt og evighet.
Dagene er talte.

Skrevet av Randi Tofthagen
mens hun satt hos nær pårørende ved slutten av livet

Vil du dele dette med noen andre?