Frambu erfarer at foreldre, spesielt til små barn, synes det kan være vanskelig å starte med avlastning og venter for lenge. I denne delen stiller vi spørsmål og kommer med innspill som kan bidra i overveielser og vurderinger rundt avlastning. Det kan være nyttig å snakke med fagpersoner og andre foreldre som har erfaring med avlastning. De kan komme med spørsmål og kommentarer som gjør deg mer bevisst ulike sider ved denne tjenesten.
.
Hvorfor er avlastning viktig?
For mange foreldre er det en barriere å ta imot avlastning. De fleste tar det som en selvfølge at de skal klare å ta seg av egne barn og opplever det som et nederlag å ikke klare foreldreomsorgen fullt ut. Noen er også redde for at barnevernet skal kobles inn dersom de ber om hjelp.
Enkelte foreldre forteller om kommentarer fra naboer og familie slik som «Vi kunne også tenkt oss en barnefri helg innimellom, så heldige dere er» og lignende uttalelser. Dette er en ubehagelig opplevelse for foreldrene og kan gi en følelse av at de burde ha dårlig samvittighet for å ta imot en slik tjeneste. Tanken på hva familie og naboer kan si, bidrar til at noen foreldre kvier seg for å ta imot avlastning. En idé kan være å forberede et svar på slike kommentarer.
Det å ta imot avlastning kan være en god hjelp for å kunne ivareta søsken, parforhold, familie, venner og delta på fritidsaktiviteter. For noen er det en forutsetning for å gjennomføre en utdanning og stå i arbeid. Avlastning kan gi mulighet for søvn, hvile, og av og til å kunne drikke kaffekoppen i ro og fred. Les mer om retten til avlastning her.
Tenk igjennom:
- Hvilke fordeler er det med avlastning for deg?
- Hvilke fordeler er det med avlastning for dere som familie og for eventuelle søsken?
- Hvilke fordeler er det med avlastning for personen med den sjeldne diagnosen?
- Hvilke bekymringer har du rundt avlastning?
- Hvordan kan eventuelle bekymringer reduseres?
.
Når bør man starte med avlastning?
Flere foreldre forteller at de burde søkt avlastning tidligere enn de gjorde. Frambu erfarer at jo mer utslitt foreldre er når de endelig søker om avlastning, desto lengre tid tar det å få tilbake energien.
Tenk igjennom:
- Når kan det passe for deg/dere å starte med avlastning?
- Hvordan skal du/dere få en god start og overgang til avlastning?
.
Hvordan kan avlastningen organiseres?
Å ha tenkt igjennom hvordan avlastningen bør organiseres ut ifra deres behov er nyttig for å få til individuelle og gode løsninger. Skal avlastningen være om dagen, etter skolen, om natten, hele døgnet, over flere dager eller i en periode?
Noen har individuell avlastning, mens andre har avlastning organisert i gruppe. Noen har privat avlaster hjemme hos seg selv eller barnet er hjemme hos avlasteren, mens andre har kommunale avlastningsboliger.
Familiemedlemmer, venner eller fagpersoner rundt barnet kan være aktuelle som avlaster. Ved vurderingen av dette er det ulike avveininger som bør gjøres.
Tenk igjennom:
- Hvordan bør avlastningen organiseres for å ivareta dine behov?
- Hvordan bør avlastningen organiseres for å ivareta familiens og søskens behov?
- Hvordan bør avlastningen organiseres for å ivareta barnets behov?
- Skal avlastningen skje i et privat hjem eller i en avlastningsbolig?
Det er individuelle vurderinger som ligger bak en slik avgjørelse. Noen ganger kan avlastning i avlastningsbolig oppleves som et lite individuelt tilpasset opplegg. Her er det oftest andre barn samtidig og personalet varierer utfra blant annet turnusordninger. Dette kan bli for urolig og uforutsigbart for mange barn. For andre kan det være en fordel å være i en større sammenheng. Det kan gi sosial samhørighet med andre barn, økt mulighet for aktivitet og flere ansatte er kjent med barnet.
Hvis avlastningen skal skje i et privat hjem, må du vurdere om dette skal være i ditt eget hjem eller i avlasterens hjem.
I denne korte videoen fra Kompetente Foreldre forteller et foreldrepar om sine vurderinger om og erfaringer med avlastning:
.
Hvem kan være avlaster?
Mange familier føler at det er tryggest å bruke noen i familien som avlaster særlig i begynnelsen. I helse- og omsorgstjenesteloven står det ikke noe om hvem som kan eller ikke kan være avlaster. Dette betyr at familiemedlemmer slik som for eksempel voksne søsken, besteforeldre, tanter eller onkler, kan være avlaster. Frambu er kjent med at noen kommuner er tilbakeholdne med å godkjenne familie som avlaster. Frambu kan ikke se at det er dekning i helse- og omsorgstjenesteloven for å avslå dette på et prinsipielt grunnlag.
Ved bruk av familie, kan uformell avlastning og sosialt samvær som ellers ville vært der, bli redusert. Det kan også være vanskelig å ha et profesjonelt forhold til egen familie. Ofte strekker foreldrene seg for å imøtekomme avlasterens behov, eller avlasteren tar på seg for mye. Det kan være vanskeligere å ta opp misnøye med familiemedlemmer begge veier. Likevel synes mange foreldre at det er lettere å begynne med avlastning på denne måten fordi de kjenner seg trygge på noen de kjenner godt.
Mange foreldre ønsker at avlasteren er en som kjenner barnet. Det kan være aktuelt å få noen fra barnehagen/skolen/SFO eller venner/naboer til å være avlaster. Du har mulighet til å foreslå hvem du ønsker som avlaster, men kommunen må godkjenne vedkommende. Hvis du ikke selv vet om noen som kan være avlaster, har kommunen ansvar for å finne en person, eller finne frem til en annen løsning i samråd med familien. Når avlastning er innvilget, må kommunen sørge for at ordningen blir gjennomført.
Private avlastere omfattes av forskrift om arbeidstid for avlastere og særavtale som utfyller forskriftens regler om lønns- og arbeidsvilkår. KS har omtalt forskrift og særavtalen i B-rundskriv nr. B/07-2016. Regelverket gjør avlastere til arbeidstakere, men gjennom regelverkspresiseringer har det blitt økte muligheter for fleksibilitet. Allikevel vil lovreguleringen gi noen begrensninger i forhold til avlastning over lengre tid i strekk, blant annet i ferier.
Tenk igjennom:
- Hvilke egenskaper og kvalifikasjoner ønsker du at avlasteren har?
- Hvilke forventninger bør du avklare med private og kjente avlastere?
- Hvordan ta opp misnøye eller forslag til endringer?
- Hvordan opprettholde en familierelasjon når den også er profesjonell gjennom avlastningen?
For mer informasjon om ulike sider ved avlastning, anbefaler vi denne artikkelen fra Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning: Avlastning – Alternativ og utfordringer
.
Denne artikkelen ble faglig oppdatert i september 2020
.
