Avlastning – en rettighet

Kommunen skal gi avlastning til pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. Avlastningen skal gi pårørende mulighet til å opprettholde sosialt nettverk, delta i fritidsaktiviteter, studere, jobbe, ivareta egen helse og familien som helhet. Avlastning gir også foreldre bedre muligheter til å ivareta søsken.

For mange kan avlastning være et viktig forebyggende tiltak for å få hvile, samle ressurser og hindre utmattelse.

Frambu erfarer at foreldre, spesielt til små barn, synes det kan være vanskelig å starte med avlastning, og mange venter for lenge. I det følgende stiller vi spørsmål og kommer med innspill som kan bidra i overveielser og vurderinger rundt avlastning. Det kan være nyttig å snakke med fagpersoner og andre foreldre som har erfaring med avlastning og kan gjøre deg mer bevisst ulike sider ved denne tjenesten.

Hvorfor er avlastning viktig?

For mange foreldre er det en barriere å ta imot avlastning. De fleste tar det som en selvfølge at de skal klare å ta seg av egne barn og opplever det som et nederlag å ikke klare foreldreomsorgen fullt ut. Noen er også redde for at barnevernet skal kobles inn dersom de ber om hjelp.

Enkelte foreldre forteller om kommentarer fra naboer og familie slik som «Vi kunne også tenkt oss en barnefri helg innimellom, så heldige dere er» og lignende uttalelser. Dette er en ubehagelig opplevelse for foreldrene og kan gi en følelse av at de burde ha dårlig samvittighet for å ta imot en slik tjeneste. Tanken på hva familie og naboer kan si, bidrar til at noen foreldre kvier seg for å ta imot avlastning. En idé kan være å forberede et svar på slike kommentarer.

Det å ta imot avlastning kan være en god hjelp for å kunne ivareta søsken, parforhold, familie, venner og delta på fritidsaktiviteter. For noen er det en forutsetning for å gjennomføre en utdanning og stå i arbeid. Avlastning kan gi mulighet for søvn, hvile, og av og til å kunne drikke kaffekoppen i ro og fred.

Tenk igjennom:

Hvilke fordeler er det med avlastning for deg?
Hvilke fordeler er det med avlastning for dere som familie og for eventuelle søsken?
Hvilke fordeler er det med avlastning for personen med den sjeldne diagnosen?
Hvilke bekymringer har du rundt avlastning?
Hvordan kan eventuelle bekymringer reduseres?

Når man skal vurdere og beskrive søskens behov kan man finne nyttig informasjon under temasiden om Pårørende – Frambu.

Når bør man starte med avlastning?

Flere foreldre forteller at de burde søkt avlastning tidligere enn de gjorde. Frambu erfarer at jo mer utslitt foreldre er når de endelig søker om avlastning, desto lengre tid tar det å få tilbake energien.

Tenk igjennom:

Når kan det passe for deg/dere å starte med avlastning?
Hvordan skal du/dere få en god start og overgang til avlastning?

Hvordan kan avlastningen organiseres?

Avlastning organiseres på ulike måter. Det kan være om dagen, om natten, hele døgnet, over flere dager, over noen timer, i en periode og på ulike steder. Noen har avlastning i eget hjem, i et annet privat hjem, eller i en avlastningsbolig. Personer med nedsatt funksjonsevne som blir eldre kan få opphold på en korttidsavdeling fordi pårørende har behov for avlastning. De fleste har individuell avlastning, men avlastning kan også være organisert i gruppe. Noen benytter familiemedlemmer, venner eller fagpersoner rundt barnet som avlaster. Noen har også avlastning hvor søsken er på avlastning, enten i stedet for eller i tillegg til barnet som har en funksjonsnedsettelse.

Familiemedlemmer, venner eller fagpersoner rundt barnet kan være aktuelle som avlaster. Ved vurderingen av dette er det ulike avveininger som bør gjøres.

Tenk igjennom:

Hvordan bør avlastningen organiseres for å ivareta dine behov?
Hvordan bør avlastningen organiseres for å ivareta familiens og søskens behov?
Hvordan bør avlastningen organiseres for å ivareta barnets behov?
Skal avlastningen skje i et privat hjem eller i en avlastningsbolig?

Det er individuelle vurderinger som ligger bak en slik avgjørelse. Noen ganger kan avlastning i avlastningsbolig oppleves som et lite individuelt tilpasset opplegg. Her er det oftest andre barn samtidig og personalet varierer utfra blant annet turnusordninger. Dette kan bli for urolig og uforutsigbart for mange barn. For andre kan det være en fordel å være i en større sammenheng. Det kan gi sosial samhørighet med andre barn, økt mulighet for aktivitet og flere ansatte er kjent med barnet. Et større miljø vil også gi større grad av forutsigbarhet når det kommer til avvikling av planlagt avlastning. Hvis avlastningen skal skje i et privat hjem, må du vurdere om dette skal være i ditt eget hjem eller i avlasterens hjem.

I denne korte videoen fra Kompetente Foreldre forteller et foreldrepar om sine vurderinger om og erfaringer med avlastning:

.

Hvem kan være avlaster?

Mange familier føler at det er tryggest å bruke noen i familien som avlaster særlig i begynnelsen. I helse- og omsorgstjenesteloven står det ikke noe om hvem som kan eller ikke kan være avlaster. Dette betyr at familiemedlemmer slik som for eksempel voksne søsken, besteforeldre, tanter eller onkler, kan være avlaster. Frambu er kjent med at noen kommuner er tilbakeholdne med å godkjenne familie som avlaster. Frambu kan ikke se at det er dekning i helse- og omsorgstjenesteloven for å avslå dette på et prinsipielt grunnlag.

Ved bruk av familie, kan uformell avlastning og sosialt samvær som ellers ville vært der, bli redusert. Det kan også være vanskelig å ha et profesjonelt forhold til egen familie. Ofte strekker foreldrene seg for å imøtekomme avlasterens behov, eller avlasteren tar på seg for mye. Det kan være vanskeligere å ta opp misnøye med familiemedlemmer begge veier. Likevel synes mange foreldre at det er lettere å begynne med avlastning på denne måten fordi de kjenner seg trygge på noen de kjenner godt.

Mange foreldre ønsker at avlasteren er en som kjenner barnet. Det kan være aktuelt å få noen fra barnehagen/skolen/SFO eller venner/naboer til å være avlaster. Du har mulighet til å foreslå hvem du ønsker som avlaster, men kommunen må godkjenne vedkommende. Hvis du ikke selv vet om noen som kan være avlaster, har kommunen ansvar for å finne en person, eller finne frem til en annen løsning i samråd med familien. Når avlastning er innvilget, må kommunen sørge for at ordningen blir gjennomført.

Private avlastere omfattes av forskrift om arbeidstid for avlastere og særavtale som utfyller forskriftens regler om lønns- og arbeidsvilkår. KS har omtalt forskrift og særavtalen i B-rundskriv nr. B/07-2016. Regelverket gjør avlastere til arbeidstakere, men gjennom regelverkspresiseringer har det blitt økte muligheter for fleksibilitet. Allikevel vil lovreguleringen gi noen begrensninger i forhold til avlastning over lengre tid i strekk, blant annet i ferier.

Tenk igjennom:

Hvilke egenskaper og kvalifikasjoner ønsker du at avlasteren har?
Hvilke forventninger bør du avklare med private og kjente avlastere?
Hvordan ta opp misnøye eller forslag til endringer?
Hvordan opprettholde en familierelasjon når den også er profesjonell gjennom avlastningen?

For mer informasjon om ulike sider ved avlastning, anbefaler vi denne artikkelen fra Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning.

Hvordan søke

Når du skal søke om avlastning, er det viktig at du beskriver familiens behov. Hvorfor har du behov for avlastning? En systematisk måte å gå frem på for å beskrive den nødvendige omsorgen, er å benytte en såkalt “døgnklokke”. Det vil si at du går gjennom døgnet minutt for minutt, time for time, og beskriver de ulike oppgavene og tidsfastsetter dem. Tilsvarende kan du beskrive uken, måneden og året. Beskriv også hva du ikke får tid til på grunn av dette. Du kan komme med forslag om hvordan du kan tenke deg avlastningen. De fleste kommuner har egne søknadsskjemaer.

Les mer her: Døgnklokke – Frambu

Pårørende til voksne med funksjonsnedsettelser

Noen pårørende til voksne kan oppleve at omsorgsoppgavene og oppfølgingen av personen med diagnose blir mer krevende med årene. Det kan dels komme av at personen med diagnose mister ferdigheter eller opplever andre konsekvenser av å ha levd lenge med sin diagnose og klarer eller orker mindre selv. Dels kan det ha sin årsak i at helsesituasjonen til den pårørende endrer seg og/eller at vedkommende blir lettere sliten og ikke klarer eller orker like mye som før. Tjenesteytere som har kontakt med voksne personer med nedsatt funksjonsevne som blir eldre, bør være særlig oppmerksomme på disse endringene og ta initiativ til å ta opp endringer i behov både hos personen med diagnose og pårørende.

Lovgrunnlag

Retten til avlastning finner du i pasient- og brukerrettighetsloven §2-1 a annet ledd, som må ses i sammenheng med helse- og omsorgstjenesteloven §3-6. Pasient- og brukerrettighetsloven §2-8 handler om retten til vedtak.

Sivilombudsmannen har uttalt seg i en klagesak om avlastning. Uttalelsen viser til aktuelle rettskilder og beskriver sentrale vurderinger i søknader om avlastninger. Sivilombudsmannen er opptatt av at i vurderingen av barnets beste må det tas hensyn til «interessene til alle barna i familien, og ikke kun barnet som avlastningstiltaket direkte retter seg mot» (punkt 4.3.).

Avlastningen skal organiseres med utgangspunkt i familiens– og barnets behov. Les mer i Pårørendeveilederen punkt 2.1 side 12. En viktig paragraf i så måte finner man i Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) – Lovdata (§ 3-1) som sier at «Det skal legges stor vekt på hva pasientene eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbudet».

Avlastning kan organiseres som en eventuell BPA-ordning. Les mer om BPA her: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) – Frambu

Avlastning er gratis. Det skal heller ikke betales for reise til og fra avlastningen, mat og lignende verken for barnet eller avlaster. Les mer på side 12 i Helsetilsynets Veileder for landsomfattende tilsyn.

Avlastning bør omtales i individuell plan og tas opp på møter i ansvarsgruppa. Les mer om samarbeid og samordning av tjenester her.

Andre aktuelle lenker:

Avlastningstiltak – Helsenorge

Kommuner skal tilby avlastningstiltak for å lette omsorgsbyrden – Helsedirektoratet

Denne beskrivelsen er faglig oppdatert 10. juli 2024