Opplæring – utdanning – arbeid

Lånekasse
Hvis man ikke kan jobbe ved siden av utdanningen på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan man få mer i støtte og støtte for en lengre periode. Ordningene gjelder personer som tar høyere og annen utdanning.

Dette kan man få:

Ekstrastipend
Elever og studenter i høyere og annen utdanning som ikke kan jobbe ved siden av utdanningen på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan få ekstrastipend. Det ekstra stipendet på 3 549 kroner per måned kommer i tillegg til ordinær studiestøtte fra Lånekassen.

Støtte om sommeren
Elever og studenter i høyere og annen utdanning som ikke kan jobbe i sommerferien på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan få støtte i tolv måneder.

Støtte til forsinkelse utover ett undervisningsår
Elever og studenter i høyere og annen utdanning med funksjonshemming som blir forsinket utover ett undervisningsår, kan få støtte. Dersom læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ditt ikke er tilpasset funksjonshemmingen din, kan du ha rett til støtte til forsinkelse ut over 60 studiepoeng / ett undervisningsår. Da blir hele basisstøtten, 10 395 kroner per måned, gitt som stipend.

Folkehøyskole
Et opphold på folkehøyskole kan tjene mange formål, blant annet frigjøring fra foreldre, opplevelse av ungdomstid, reell trening til selvstendighet i forhold til eget hjem, introduksjon til og opplæring i forhold til fritidsaktiviteter. Det kan med andre ord representere en fin overgang mellom foreldrehjem og voksentilværelsen.

I Folkehøyskoleloven § 5a andre ledd heter det at skolen, så langt det er mulig og rimelig, skal legge til rette for elever med særskilte behov.

Et folkehøgskoleår koster i gjennomsnitt 110 000 kroner. De rimeligste linjene koster ca. 80.000 kroner, mens de dyreste ligger på om lag 155.000 kroner. Undervisningen er gratis, mens det man betaler for er kost og losji, materiell, ekskursjoner og reiser. Man får dekket mye av folkehøgskoleåret gjennom stipend fra Lånekassen (kr 41 580). I tillegg kan man ta opp studielån.

Elever og studenter i høyere og annen utdanning som ikke kan jobbe ved siden av utdanningen på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan få ekstra stipend. Det ekstra stipendet på 3 549 kroner per måned kommer i tillegg til ordinær studiestøtte fra Lånekassen. Les mer om ekstra stipend på Lånekassens nettsider.

Elever kan få støtte fra NAV for å gå på folkehøgskole. Dette gjelder for elever med særskilte behov. Dette er basert på Folketrygdlovens §10-6 og 10-7 om muligheten for støtte til opplæringstiltak. Finn skjema på Navs nettsider om Tilpasningskurs og opphold på folkehøgskole

Voksenopplæring
Voksenopplæring tilbys innenfor det offentlige utdanningssystemet, i studieforbund, folkehøgskoler, fjernundervisningsinstitusjoner og som arbeidsrettet tiltak organisert gjennom Nav. Reglene for opplæring for voksne står i opplæringsloven kapittel 4 A. Reglene gjelder både grunnskoleopplæring og videregående opplæring.

Voksne har rett til grunnskoleopplæring dersom de har behov for det og ikke omfattes av retten til videregående opplæring. Retten til opplæring omfatter som regel de fagene som er nødvendige for å oppnå vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. Kommunen har ansvaret for organiseringen av opplæringen.

Voksne som har fullført grunnskole, fylt 25 år, og ikke fullført videregående opplæring har rett til å fullføre opplæringsløpet de har startet. Fylkeskommunen administrerer videregående opplæring for voksne.
For mer informasjon om voksne og opplæring anbefales Vox, som er et nasjonalt fagorgan som bl.a. skal legge fremme økt deltakelse i arbeidslivet.

Høyere utdanning 
Høyere utdanning omfatter høgskoler og universiteter og er regulert under Universitets- og høgskoleloven. Den gjelder både statlige og private studiesteder.

Studiekompetanse basert på videregående opplæring, samt eventuelle tilleggsvilkår ved enkelte utdanninger, er det generelle vilkåret for opptak til høyere utdanning. Opptak på grunnlag av realkompetanse (for søkere over 25 år) kan gi unntak fra dette kravet. Det kan også gis dispensasjon for søkere under 25 år, ved «varig sykdom, funksjonshemning eller lignende» (forskrift om opptak til høyere utdanning med hjemmel i universitets- og høyskoleloven §3-7). Samordna opptak administrerer ordningen «Tidlig opptak» for personer som har behov for lengre tid til etablering og tilrettelegging på studiestedet.

Universitets- og høyskoleloven har bestemmelser knyttet til studentens læringsmiljø. Hvert enkelt studiested er ansvarlig for å legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Dette kan dreie seg om universell utforming, undervisningsopplegg, eksamenssituasjon osv.

Arbeid
Arbeidsmiljøloven stiller strenge krav til at arbeidsmiljøet i de enkelte virksomheter ivaretar arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Dette innebærer også at personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skal kunne delta i arbeidslivet ut fra sine faglige kvalifikasjoner og preferanser, og ikke ut fra hvilke arbeidsplasser som er tilgjengelig for den enkelte. Arbeidsgiver plikter også å tilrettelegge overfor arbeidstakere med redusert arbeidsevne som følge av for eksempel slitasje, sykdom, ulykke.

Nav har tilskuddsordninger ved varige transportbehov i tilknytning til arbeids- og utdanningsreiser. Nav har også en tilretteleggingsgaranti som skal støtte arbeidsgivere som ansetter en person med funksjonsnedsettelse med behov for hjelpemidler, tilrettelegging eller annen oppfølging frem mot og i jobb.

Arbeidsgivere som har arbeidstakere med langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan søke Nav om at virksomheten fritas for «arbeidsgiverperioden» ved utbetaling av sykepenger.

I Nav-loven § 14a heter det at «alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering»

Brukeren skal få en skriftlig vurdering av

a) sine muligheter for å komme i arbeid
b) hva slags arbeid som skal være målet
c) behovet for bistand for å komme i arbeid
d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt
e) hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren

Dersom man som følge av nedsatt funksjonsevne trenger bistand til å få eller beholde en jobb har Nav en rekke ulike arbeidsrettede tiltak.

Nav vil i første rekke gjøre en grundig vurdering av mulighetene på arbeidsmarkedet gjennom en arbeidsevnevurdering dersom det er behov for det. Dette kan være aktuelt dersom man for eksempel har vært lenge utenfor arbeidslivet, eller dersom man søker om arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller Kvalifiseringsprogrammet. Dette vil igjen kunne resultere i at man i felleskap utarbeider en plan med aktuelle aktiviteter for å komme i arbeid, for eksempel:

  • Arbeidspraksis
  • Behandling/rehabilitering
  • Kurs/utdanning
  • Tilrettelegging av arbeidsplass
  • Sosial trening og mestring

Arbeidsavklaringspenger kan være aktuelt mens man er

  • Under aktiv behandling
  • Under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
  • Under arbeidsutprøving
  • Under oppfølging av Nav etter at behandling og tiltak er forsøkt
  • Under utarbeidelse av aktivitetsplan
  • I påvente av aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
  • Mens en uføresak blir vurdert
  • Student med behov for behandling for å kunne gjenoppta studier

Det er flere former for arbeidsrettede tiltak. Tiltakene skal være basert på en individuell vurdering, og skal blant annet kunne styrke kompetansen og kvalifisere til arbeid, øke mulighetene for vanlig arbeid og hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet.

På nettsiden til unge funksjonshemmede vil man finne mer informasjon om arbeid og arbeidsliv. Nettstedet gir råd og informasjon til funksjonshemmede arbeidssøkere, og til interesserte arbeidsgivere. Nettstedet er en ressursbank for alle som trenger å orientere seg om ordninger og virkemidler. Her finner man blant annet en oversikt over ledige stillinger i virksomheter som ønsker å ta ansvar for et mer inkluderende arbeidsliv gjennom jobbportalen jobb for alle.

ARBEIDSMARKEDSTILTAK OG HJELPEMIDLER

En stor del av teksten knyttet til temaet voksenopplæring og høyere utdanning er hentet fra Jungelhåndboka utgitt av FFO, Rettighetssenteret

 

Vil du dele dette med noen andre?