Dette kan du som jobber med barn gjøre for å stoppe mobbing og sørge for at alle føler seg inkludert.
– Definisjonen av mobbing er en negativ handling som gjentar seg over tid, og som skaper ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold, forklarer Elise Øksendal, seniorrådgiver i Statped.
Hun forteller at mobbing som oftest blir sett på som et skolefenomen og ikke et barnehagefenomen, men at mobbing kan forekomme i alle aldre.
– Den etablerte forståelsen av mobbing egner seg mindre for førskolebarn og barn med lavere kognitiv forståelse, for det kan være at mange ikke vet at det de utsettes for er mobbing, eller greier å si ifra om det som skjer.
Mer utsatt enn andre
Barn med funksjonsnedsettelser er mer utsatt for mobbing sammenlignet med andre barn, og barn med autismespektervansker har syv ganger høyere risiko for å bli utsatt mobbing. De som mangler språk eller ikke kommuniserer som andre barn, har fem ganger høyere risiko. Barn med atferdsvansker har tre ganger så høy risiko.
– Barn med sosiale vansker er en spesielt sårbar og utsatt gruppe. I tillegg er de med motoriske vansker, premature barn og de med hørselshemming mer utsatt.
Mange barn har flere av disse utfordringene, noe som gjør at de kan være utsatt for dobbeltdiskriminering.
– De har flere sårbarheter som virker sammen, slik at sannsynligheten for å oppleve mobbing øker.
Jenter med autisme har for eksempel flere tilleggsvansker som angst og depresjon og opplever mer mobbing, mens premature jenter og jenter med språkvansker opplever mer vansker på flere områder.
Hva forårsaker hva?
Når det gjelder ADHD, blir ofte jentene utsatt for mobbing, mens flere gutter utsetter andre for mobbing.
Øksendal sier i sitt foredrag for fagpersoner at det kan stilles spørsmål ved om tilleggsvanskene er forårsaket at mobbing eller om jenter som i utgangspunktet er tilbaketrukket og engstelige mer utsatt for mobbing og ekskludering. De kan også være mer utsatt fordi tilhørlighet og relasjoner får større betydning i samhandling med andre jenter, og de selv ikke får til å være en del av dette.
Mange av de som blir mobbet kan også være mobbere.
– Det er det viktig å snakke om. Det gjelder spesielt barn med oppmerksomhetsvansker. Sammenlignet med elever som kun mobber eller blir mobbet, opplever de mindre støtte fra lærerne og mer frykt på skolen. Vi som pedagoger agerer gjerne mot den negative handlingen, men har ikke nok informasjon om de opplevelsene eleven har hatt i forkant som gjør at hun eller han utagerer mot andre barn. De har vanskelig å begrunne hvorfor de har gjort som de har gjort, så vi må følge med på relasjonene elevene i mellom, sier hun.
Foreldre er bekymret
Øksendal forteller at mange foreldre opplever at de ikke blir ivaretatt når de er bekymret for barna sine. Det gjelder særlig ved bekymring om mobbing.
– I mobbesaker har ofte foreldre og skole ulik forståelse av situasjonen, og foreldre til sårbare barn er spesielt utsatt. Man tenker kanskje at barnet har misforstått, og det kan være vanskelig å få gjort noe med situasjonen. Men det er viktig at foreldre reagerer og tar kontakt med skolen når de er bekymret. Foreldres engasjement henger tett sammen med hvor raskt og effektivt mobbing oppdages og håndteres, sier hun.
Tiltak som kan hjelpe mot mobbing er blant annet å gi medlelever informasjon om diagnosen til den personen det gjelder og hva det å leve med denne diagnosen innebærer. Det kommer fram etter at voksne hørselshemmede er blitt intervjuet om skolesituasjonen sin og mobbing i en undersøkelse om sin psykososiale utvikling. Slik informasjon kan gis av foreldre eller av lærere.
– De kan få vite hva som er morsomt og ikke morsomt, hvordan de kan være en god medelev både faglig og sosialt. De syns også det var viktig med bedre informasjon til ansatte slik at de har økt årvåkenhet. Man kan for eksempel utnevne nøkkelpersoner på skolen som barnet kan ta kontakt med, og oppfordre barna til å fortelle om det som skjer.
Voksne må være årvåkne
– Ettersom vet at barn med funksjonsnedsettelse er spesielt utsatt for mobbing må vi være årvåkne. Noen må ha blikk for helheten og si at barnet må fortelle oss om det hver gang det skjer, og at det er riktig og viktig å fortelle.
Hele 40 prosent av barn som blir mobbet forteller ikke voksne om dette.
– De normaliserer situasjonen og tenker at det bare er sånn. Mange har opplevd det så lenge at det er blitt en del av hverdagen. De kan tenke at det ikke hjelper hva de sier og gjør, og de er redde for at foreldrene skal lage bråk og gjøre det verre. De føler skam og er bekymret for at foreldre skal overreagere.
Atferdsmønsteret til de som er rundt barn med lavere kognitiv forståelse har mye å si.
– Man må være bevisst den rollen man har for å kunne forebygge mobbing. Det viser seg også at effekten av å gripe inn er større når det er medlelever som gjør det enn når det er voksne som gjør det.
Avhengig av at de forteller
Mange er også usikre på om det de utsettes for faktisk er mobbing.
– Elever i den sårbare gruppen var minst trolig å fortelle om mobbingen til voksne. De tenkte at ingen ville tro dem uansett. Voksne rundt barna må være troverdige samarbeidspartnere på en positiv måte.
For å kunne stoppe mobbing, er voksne avhengig av at barn selv forteller om det, og det innebærer en risiko for barnet.
– Derfor må vi utvikle det kompetente blikket, en bevissthet om hvordan vi tolker situasjoner når sårbare barn er i konflikt. Begrepet mobbing er konstruert av voksne og passer ikke alltid barnas opplevelser. De lurer på om personen bare er slem, og tenker at det ikke er noe de bør fortelle om.
Tiltak for å stoppe mobbing er avhengig av at barn selv forteller om mobbing.
Skap et godt miljø
Tone Skyseth Westvig er veileder i Læringsmiljøtemaet i Oslo. Hun forteller at opplæringsloven nå etterspør opplevelsen av et godt miljø generelt, ikke bare et fravær av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.
– Mobbing skal ikke lenger forstås som bare noe ved individer eller grupper opplever, men ut fra kontekst. Mobbing har alvorlige konsekvenser for de som blir utsatt for det og de som utsetter andre for det. Det har også betydning for den gruppa av elever der dette foregår, og å arbeide for et trygt og godt skolemiljø er viktig for alle. Derfor må den sosiale læringen være en del av den faglige læringen.
Se hele eleven
Westvig mener at logistikk har mye å si og er en stor del av skolehverdagen.
– Hvis vi sørger for å lage struktur, rutiner og god og omsorgsfull kontroll for alle, er det nyttig for hver enkelt, og spesielt de som trenger det spesielt.
Hun forteller at elevenes opplevelse av den voksne er avgjørende for den voksnes innflytelse på eleven. Mange elever som opplever å bil utsett for mobbing har dårlig relasjon til læreren, det samme gjelder de som mobber.
– Derfor må vi jobbe med relasjoner, og lære elevene om høflighet, vennlighet, tillit og respekt. Bruk elevenes navn når du snakker til dem og bruk blikkontakt, fysisk nærhet, nonverbale signaler og fysisk kontakt. Gi anerkjennende kommentarer og vis interesse for elevens liv utenfor skolen.
Snakk med respekt
– Måten en lærer snakker til en elev på har større effekt på andre elevers oppfatning av eleven enn for eksempel elevens negative atferd. Det er mange som bruker læreren som referanse på om de skal like en elev eller ikke. Mer positiv respons fra lærer fører dermed til at man er bedre likt av medleever.
Hun oppfordrer pedagoger til å være bevisst definisjonsmakten og bruke den positivt.
– Det blir lagt merke til hvem vi tuller og tøyser med. Tull og tøys med alle på deres nivå, bruk tilpasset humor. Det er utrolig viktig å være bevisst definisjonsmakten vår. Elever kan gjerne tolke feil at en lærer ikke liker en elev, men det har mye med holdningen til læreren. Derfor må vi tenke på hvordan vi ordlegger og oppfører oss.
Assistenten blir advokaten
Hun mener at for de elevene som har med seg assistent på skolen, er det viktig at denne personen er elevens advokat og hjelper i hverdagen.
– De må være med på å gjøre læreren god og oversette det som skjer, men ikke være en klegg, vokter eller tjener. Assistenten skal ikke være i stedet for lærerens oppmerksomhet og relasjon, for det blir veldig tydelig for de andre elevene, men de kan bidra til å legge merke til det som kanskje går under radaren for læreren.
– Vi må lære elevene å vise respekt og være hyggelige. Klasserommet og friområdene skal være trygge. Minn dem på det hver dag. Og det er ikke en forutsetning at noen må si ifra hvis du skal handle. Observer elevene og reager på det du ser. Snakk med elevene og gjør det heller en gang for mye enn en gang for lite. Det skaper trygge elever, sier hun.
