For personer som har en sjelden genetisk tilstand som innebærer en fysisk og/eller mental funksjonsnedsettelse kan overganger mellom ulike opplæringsarenaer være vanskelig. Alle overganger bør derfor tilpasses den enkelte og planlegges godt, god tid i forveien. Frambu anbefaler at planleggingen starter minst ett år, og helst to, før den aktuelle overgangen. Plan for overganger i opplæringen bør fremkomme i barnets/elevens individuelle plan (IP), dersom dette er utarbeidet.

Ulike overganger som bør planlegges i god tid

  • Fra hjem til barnehage
  • Fra barnehage til skole
  • Fra grunnskole til ungdomsskole
  • Fra ungdomsskole til videregående skole
  • Fra videregående skole til folkehøgskole
  • Fra vhttps://www.folkehogskole.no/ideregående skole til dagtilbud/arbeid

Les mer om de ulike overgangene under Beskrivelse av ulike overganger i opplæringen nedenfor.

Rutiner for overganger i opplæringen

De fleste kommuner i Norge har planer for overganger i opplæringen. Frambus erfaring er at det er varierende hvor godt slike rutiner er innarbeidet og hvorvidt planene blir benyttet. Et godt eksempel på rutiner for overganer i opplæringen er utarbeidet av Klepp kommune. For å styrke sammenhenger i opplæringen for barn og unge i kommunen har de utarbeidet heftet Gode samanhengar og overgangar. Ytre Helgeland PPT har også utarbeidet et skjema som viser tider og fordeling av ansvar i overgangsprosessen. Dette skjemaet finner du her.

Foreldrenes opplevelse av overganger i opplæringen

Overganger til nye opplæringsarenaer kan oppleves som vanskelige for foreldre. De kjenner sine barn og deres vansker godt og de er opptatt av at barna skal være trygge og bli godt ivaretatt. I en overgangsprosess er det viktig at foreldrene blir sett på som en ressurs og at de blir tatt på alvor. Det er også viktig at foreldrene blir tatt med på råd og drøftinger i prosessen.

Foreldre står ofte ovenfor vanskelige valg når overganger skal planlegges, for eksempel: ”Skal vi velge nærskolen eller en spesialskole i nabokommunen?” De skal ta stilling til både følelsesmessige, praktiske og økonomiske valg, noe som gjør prosessen komplisert. Det er viktig at foresatte får presentert de ulike alternativene som finnes og hva de ulike alternativene innebærer. Foreldre skal ikke selv behøve å lete opp alternativene. En del steder i Norge finnes det ikke alternativer å velge mellom. Dette kan også oppleves som vanskelig for foreldre.

Les hvordan foreldrene til Marion opplevde trygghet ved planlegging av overgangen fra barnehage til skole her.

Overganger i opplæringen for personer med en av Frambus diagnoser

Personer med Frambus diagnoser er ikke en ensartet gruppe. Hvor mange og hvor store utfordringer den enkelte elev har vil variere, og dermed også hva som må planlegges i forbindelse med overganger i opplæringsløpet. Kartlegging, både av barnets/elevens utviklingsnivå, ferdigheter og interesseområder er vesentlig i forkant av en overgang for å sikre ivaretakelse av allerede tilegnede ferdigheter. Frambu anbefaler også at det arrangeres et eller flere besøk til den nye opplæringsarenaen, samt at kjent personale blir med i en overgangsfase. I overgangen er det viktig at nytt personale får informasjon om den enkelte elev og diagnosen. De må både få opplæring i forkant, samt veiledning underveis og det pedagogiske opplegget på ny skole må bygge videre på det som har vært gjort tidligere

Generell tilrettelegging ved alle overganger i opplæringen

Tilrettelegging av det fysiske miljø
Avhengig av utfordringene det enkelte barn/elev har kan være behov for fysisk tilrettelegging av barnehagen/skolen for at han/hun skal kunne delta i aktiviteter ut fra egne evner og forutsetninger. Fysisk tilrettelegging, for eksempel i forhold til fremkommelighet, lyd- og lysforhold, kan være både økonomisk og tidsmessig krevende og det tar som regel lang tid. Det er derfor viktig at planleggingen av overgangen starter tidlig, gjerne to år før overgangen skal skje. Der hvor det foreligger en konkret diagnose bør det innhentes informasjon om diagnosen og aktuelle fagpersoner, som for eksempel lege, fysioterapeut, ergoterapeut, fysioterapeut, synspedagog og/eller audiopedagog, bør komme tidlig inn i planleggingen for å sikre at den fysiske tilretteleggingen møter barnets behov.

Fysiske utfordringer i barnets/elevens miljø, som for eksempel store avstander, trapper, plassering av heis, mangel på døråpnere og tilgang til egnede toalett og stellefasiliteter bør tas hensyn til ved valg av klassens lokalisering i skolebygget. Forhold som har innvirkning på lyd/akustikk bør også vurderes når dette valget gjøres. For elever med forflytnings- og eller orienteringsvansker vil det ofte være behov for kreative løsninger for å tilrettelegge for at disse vanskene ikke skal være til hinder for inkludering. Det handler om ivaretakelse av elevenes rettigheter knyttet til opplæringsloven § 12-2, hvor det står at ”Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring.” I § 12-7 står det presisert at ”Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar” (Opplæringslova, 2024). Dette gjelder også andre hjelpemidler/utstyr som barnet er avhengig av for å kunne fungere best mulig i skolehverdagen.

Tilrettelegging for trygghet og forutsigbarhet
Behov for trygghet og forutsigbarhet er stort hos mange barn og unge med sjeldne genetiske tilstander. Frambu anbefaler derfor at det i overgangen til en ny opplæringsarena blir prioritert å besøke det nye opplæringsstedet i forkant, for å bli kjent. For flere kan det være aktuelt at kjent personale fra barnehage eller tidligere skole blir med over til ny opplæringsinstans i en overgangsfase. Personalet på ny skole kan med fordel også hospitere hos avgiende barnehage/skole. I overgangen er det viktig at nytt personale får informasjon om den enkelte elev og diagnosen. De må både få opplæring i forkant, samt veiledning underveis og det pedagogiske opplegget på ny skole må bygge videre på det som har vært gjort tidligere

Tilrettelegging for kommunikasjon
For elever med kommunikasjonsvansker er det avgjørende at det overføres kunnskap om hans/hennes kommunikasjonskompetanse til den nye opplæringsarenaen. Dersom eleven benytter alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK) må nytt personale gjøre seg kjent med kommunikasjonsformen og utstyret som eleven benytter, i forkant av overføringen. Kunnskap om og utstyr til bruk i ASK må være på plass fra første skoledag. Les mer om ASK på Frambus temasider. For at skolen skal ha en inkluderingsorientert praksis i tråd med prinsippet om inkludering i skolen (NOU 2009:18), bør også medelever få tilstrekkelig kunnskap i om den kommunikasjonsformen den eleven benytter.

For elever som benytter ASK bør det vurderes om assistent/pedagog fra avgiende instans kan følge eleven i en overgangsfase. Vedkommende vil da kunne medvirke til at kunnskap om og kompetanse på barnets kommunikasjonsform overføres til personalet på den nye skolen.

Beskrivelse av ulike overganger i opplæringen


Overgang fra hjem til barnehage

Dersom man allerede før barnet starter i barnehage er oppmerksom på at barnet har en diagnose som medfører behov for spesiell tilrettelegging, er det viktig at man ikke venter og ser, men innhenter informasjon om barnet og den aktuelle diagnosen. Ulike instanser kan være behjelpelig med slik informasjon, for eksempel Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Habiliteringstjenesten, Stat.ped. systemet og/eller Frambu.

Overgang fra barnehage til skole

Samarbeidet mellom barnehage og skole er omtalt i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet – prinsipper for opplæringen. Kunnskapsdepartementet har også utarbeidet veilederen Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Denne veilederen inneholder anbefalinger om hvordan en god overgang kan planlegges og tilrettelegges og det blir understreket at skolen må ”gjøre seg kjent med enkeltbarnet, ikke bare diagnosen eller eventuelle behov for spesiell tilrettelegging” (s.21). Veilederen gir også klare anbefalinger for hva barnehagen og skolen bør samarbeide om. Den minner om at dersom barnehagen skal gi informasjon om enkeltbarnet til skolen, må foreldrene samtykke i dette. Det presiseres også at skolen må få informasjon om barnet og aktuell diagnose på et tidlig tidspunkt slik at erfaringene fra barnehagen overføres til skolen. Likeledes bør skolen tidlig trekkes inn i ansvarsgruppen for å sikre en god overgang.

Skoleveien, en film utgitt av Statped, viser to historier om ulike veier til skolestart. Den ene har vært planlagt i to år, med tett samarbeid mellom barnehage og skole for å sikre kompetanseoverføring. Den andre historien viser en mer kronglete skolestart, hvor avklaring av skoletilbud, ressurser og oppfølging tar tid.

Overgang fra barneskolen til ungdomsskolen
I Læreplanverket for Kunnskapsløftet – prinsipper for opplæringen blir viktigheten av samarbeid mellom ulike skoleslag understreket, og det presiseres at kommunen bør utarbeide rutiner for gjennomføring av dette samarbeidet. For elever som har behov for spesialundervisning, vil det være noen ekstra utfordringer knyttet til hvordan den særskilte tilpasningen han/hun har behov for. Overgangen til ungdomsskolen er også en følelsesmessig milepel for eleven, da det går fra å være barn til ungdom. Byttet fra barneskolen gir muligheter for nye erfaringer og bekjentskaper, men kan også innebære at eleven mister venner på grunn av nye grupperinger og klasser. Dette kan medføre usikkerhet og engstelse både hos eleven selv og hos foreldrene. Dette betyr at det i overgangsprosessen er viktig både å ha fokus på å tilrettelegge for god faglig utvikling, samt ivareta sosial trygghet og tilhørighet.

Valg av videregående opplæring
Valg av videregående opplæring bør være et tema tidlig i ungdomsskolen. Alle ungdomsskoleelever har rett på rådgivning når det gjelder valg av videregående opplæring, og karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring er en del av skolens oppgave. Ungdom med en sjelden diagnose/funksjonsnedsettelse har rett til den samme informasjonen og veiledningen som andre ungdommer, ut fra egne evner og forutsetninger. Faget utdanningsvalg er blitt obligatorisk på ungdomstrinnet fra skoleåret 2008/09, læreplan i utdanningsvalg er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Formålet med faget er å bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen, og å knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen.

For elever med Frambus diagnoser som selv er med i prosessen med valg av videregående utdanning kan, som mange andre ungdommer, være usikker på videre utdanning og valg av yrke. Mange har en krevende skolehverdag som gjør dem usikre på fremtiden. Samtidig er ungdommen påvirket av hva andre mener er realistisk og gjennomførbart. Noen viser gode skolefaglige prestasjoner og har få plager og utfordringer knyttet til sin diagnose. Andre har utfordringer i form av fysiske utfordringer, som kan gjøre praktiske og fysisk krevende yrkesutdannelser uaktuelt. Atter andre kan ha konsentrasjonsvansker, lærevansker, lese- og skrivevansker osv. som gjør det vanskelig med teoretisk fag basert på lesing og skriving. I forkant av valg av videregående opplæring er det viktig at elevens interesser, styrker og muligheter kartlegges. Dette vil hjelpe eleven og foreldrene til å foreta et riktig valg, basert på elevens egen motivasjon og forutsetninger.

På nettsiden til vilbli.no finnes informasjon som omtaler videregående opplæring og valg av opplæring og yrke. Her finnes også informasjon om individuelt tilrettelagt opplæring, omvalg og fullføringsretten. Andre nyttige lenker på vilbli.no, med tanke på valg av videregående utdanning og yrkesvalg er Hvordan velger du utdanning og yrke? og Hva passer for deg?.

For elever med alvorlig grad av utviklingshemning er foreldre og fagpersoner sentrale i forhold til valg av videregående skole. For disse elevene skal den videregående utdanningen som regel ikke føre til videre utdanning eller arbeid, men videre utvikling av for eksempel selvhjelpsferdigheter, kommunikativ kompetanse og eventuelt delferdigheter i et framtidig tilrettelagt arbeid. Det er viktig for alle at opplæringen ikke blir et oppbevaringstilbud, men at det i det pedagogiske arbeidet siktes mot konkrete fremtidige mål ut fra elevens evner og forutsetninger.

Praksiserfaring før yrkesvalg
I forkant av valg av videregående utdanning kan det være hensiktsmessig for eleven å få praktisk erfaring fra ulike arbeidsplasser. For noen kan det være aktuelt med utplassering allerede på ungdomsskolen for å sikre et realistisk valg av videre utdanning. Ungdom som har fått prøve seg på ulike arbeidsplasser har ofte en sterkere mening om hva de mestrer og hva de er motivert for og det er dette som bør være styrende for de valgene som tas. Å ha et klart mål med opplæringen virker motiverende og er nødvendig for å komme seg gjennom krevende skoledager. NAV kan være en viktig samarbeidspartner som kan bidra med kompetanse om arbeidslivet og muligheter for tilrettelegging. NAV kan også være god samarbeidspartner i forhold til å sikre et målrettet og helhetlig opplegg gjennom videregående skole. Ta kontakt med lokalt NAV kontor for mer informasjon.

Overgang fra ungdomsskole til videregående skole
På samme måte som det er viktig å planlegge overgangen fra barneskole til ungdomsskole blir det viktig å starte i god tid med planlegging av overgang til videregående skole. Et godt samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen er viktig for å få til en god overgang, i opplæringslovens kapittel 9 er det beskrevet noen rettigheter i forbindelse med denne overgangen. Det er viktig å minne om at både forvaltningsloven og offentlighetsloven er gjeldende, herunder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 flg.

Retten til videregående opplæring gjelder frem til fullført kompetansebevis, fagbrev eller studiekompetanse.

Høyere utdanning
Tilrettelegging av studie- og arbeidsplass

I følge norsk lov skal alle studiesteder skal være tilrettelagt for studenter med funksjonshemninger (Universitets- og høgskoleloven). Alle studiesteder har også rådgivnings- eller konsulenttjeneste for funksjonshemmede studenter som tilbyr følgende tjenester

  • behovsutredning og rådgivning
  • utlån av ulike typer hjelpemiddel
  • tilpasning på lesesalen
  • tilrettelegging til eksamen
  • utprøving av datautstyr
  • testing av dyslektikere og utskriving av attest
  • tilrettelegging av det fysiske miljøet

Rettigheter
Universitets- og høgskoleloven gir studenter med særskilte behov rett til tilrettelegging, så langt det er mulig og rimelig. En slik tilrettelegging må ikke føre til reduksjon i faglige krav (§ 4-3). Også ved søknad til høyere utdanning kan man søke om særskilt vurdering ved opptak. Dette gjelder hvis du mener at du har dårligere karakterer enn det som kreves på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse. Det er opp til det enkelte lærestedet å vurdere dette (§7-13) [2?] . Det er viktig å være oppmerksom på at søknadsfristen for særskilt vurdering er tidligere enn ved samordnet opptak.
Det er mulig å søke om dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse (§3-2) [2?] .
Det finnes også mulighet for å søke om forhåndsløfte (gjelder kun høyskoler, ikke universitet) slik at man kan planlegge i god tid. For å få dette må man søke tidligere enn samordnet opptak.

Det finnes også lover og retningslinjer som regulerer den fysiske tilgjengeligheten på universitet og høyskoler. Men det varierer fra skole til skole hvor godt tilrettelagt det er. Ta kontakt med studiestedet tidlig for å se hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes og hva som eventuelt må endres.

Overganger i tjenesteapparatet
Overganger i opplæringen berører også det offentlige tjenesteapparatet og forutsetter overlevering av informasjon mellom de ulike opplæringsarenaene. I pedagogisk sammenheng er det spesielt viktig å være oppmerksom på endringer i oppfølgingen fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og habiliteringstjenesten.

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)
PPT noe ulikt organisert i ulike kommuner. Det varierer derfor om det er bytte av kontaktperson i PPT mellom barnehage og grunnskole, og eventuelt i overgang til ungdomsskolen. Når personen går over i videregående skole skiftes det over fra kommunal PPT, til fylkeskommunal PPT for videregående. I dette skiftet vil det med stor sannsynlighet også være et skifte av kontaktperson. I Oslo ligger PPT for videregående skole på kommunalt nivå etter geografisk beliggenhet tilknyttet skolegruppene, på samme måte som PPT for grunnskolen er organisert.

Habiliteringstjenesten
Habiliteringstjenesten er på fylkesnivå og skiller mellom barne- og voksenhabilitering. Skillet går ved fylte 18 år. Dette kan være en sårbar alder, da de fleste er midt i sin videregående utdanning. Det er derfor viktig å være oppmerksom på skiftet fra barne- til voksenhabilitering.


Anbefalt litteratur

Denne artikkelen ble skrevet juni 2015
(Alle lenkene ble oppdatert i februar 2020)

.

Vil du dele dette med noen andre?